molte

Molten blomstrer med en enkel, hvit, endestilt blomst. Bladene er mørkegrønne og lappa med fem til sju fliker.

Plantene er enkjønnede, som vil si at det finnes hann-planter og hunn-planter.

Molteplanten finnes over hele den nordlige halvkule. I Norge er planta vanlig på kalkfattig torvgrunn, sumpskog og lyngheier opp til rundt 1400 meter over havet.

Molteplanten blomstrer gjerne i mai og juni. Den kan lett bli frostskadet. Da uteblir fruktsettingen, altså at planten ikke får molter. Fruktene modnes gjerne i juli og august. En god moltehøst avhenger derfor at det ikke er for kaldt under blomstringen.

Molter er rike på C-vitaminer og inneholder også en del A-vitaminer og mineraler. Innen folkemedisinen har molte blitt brukt mot blant annet skjørbuk og forkjølelse. Bladene har blitt brukt mot diaré.

Finnmark har molte som fylkesblomst, og Nesseby kommune har molte i kommunevåpenet.

På norsk kalles både planta og frukta for molte eller multe.

Det mest brukte navnet på engelsk er cloudberry, men den har mange lokale navn, for eksempel bakeapple (Newfoundland/Labrador), chicouté (Quebec), knotberry/knoutberry (England), aqpik og low-bush salmon-berry (Alaska) og averin/evron (Skottland).

Andre navn er luomi og láttat (nordsamisk), multebær (dansk), hjortron (svensk), mora de los pantanos (spansk), Moltebeere (tysk), plaquebière, ronce des tourbières og ronce petitmûrier (fransk) og camemoro (italiensk).

• bjørnebærslekta
• molteplukking
• moltebærland
• ville bær
• bærplukking