Herodes Antipas

Herodes Antipas var sønn av Herodes den store, konge av Judea. Etter hans død i år 4 fvt. delte keiser Augustus (regjerte 27 fvt.–14 evt.) det store riket mellom tre av Herodes' mange sønner. Herodes Antipas ble utnevnt til romersk lydkonge, tetrark, over Galilea og Perea, der han regjerte til år 39 evt. Halvbroren Herodes Arkhelaus fikk tittelen etnark over Judea, og halvbroren Filippus ble lydkonge (tetrark) over de nordlige områdene øst for elven Jordan. Ingen av de tre fikk kongetittel som sin far.

Mye av det vi vet om Herodes Antipas stammer fra den jødiske historieskriveren Josefus Flavius. Bibeltekstene omtaler Herodes Antipas kun som Herodes. Herodes Antipas giftet seg først med en datter av nabateernes konge, Aretas 4., men skilte seg senere fra henne og giftet seg med Herodias, halvbroren Herodes 2.s tidligere hustru. Skilsmissen fra Aretas' datter førte til en væpnet konflikt om landområder, hvor Antipas 4. led nederlag.

Som sin far var Herodes Antipas påvirket av hellenismen og venn av romerne. Han var glad i hellenistisk byggestil, men ble aldri en like stor byggherre som sin far. Hans hovedprosjekt var byggingen av Tiberias (oppkalt etter keiser Tiberius) på vestsiden av Genesaretsjøen. Men han foretok også hellenistisk utsmykking av andre byer, som Sepforis. Han skal likevel ha lagt vekt på å oppføre seg som jøde i offentlig sammenheng og feiret de store jødiske offentlige helligdagene. (Herodesslekten hadde ikke-jødisk opphav.) Han overholdt også det jødiske bildeforbudet, og hans mynter hadde derfor ikke bilde av ham selv. Å gifte seg med en fremdeles levende brors kone var imidlertid ikke tillatt ifølge jødisk religiøs lov, halakha.

I år 39 evt. dro Herodes Antipas og Herodias til Roma for å be om å få en full kongetittel, men han ble anklaget for konspirasjon mot Caligula, og denne lot ham i stedet forvise til Lugdunum (Lyon), i Gallia, hvor han øyensynlig ble drept snart etter (Josefus, Den jødiske oldtidshistorie 18, 240–255.)