Olavskilder, kilder flere steder i Norden, tidligere, særlig i katolsk tid, knyttet til tradisjonen omkring Olav den hellige. Mange av Olavskildene var tillagt helbredende kraft, og virkningen skulle være best ved midtsommer. Enkelte av kildene fikk ifølge tradisjonen sin kraft etter bestemte hendelser, som at kongen vasket seg i kilden i Valldal, eller satte spydet i bakken på Leirskogen i Valdres. Mest kjent er sannsynligvis Olavskilden i Trondheim.