evangelist

Tittelen evangelist finnes tre steder i Det nye testamentet: i Apostlenes gjerninger kapittel 21, 8 (Filip), Paulus’ andre brev til Timoteus kapittel 4,5 (Timoteus) og Paulus’ brev til efeserne kapittel 4,11. I den siste teksten blir evangelister omtalt som en egen gruppe, i tillegg til apostler, profeter, hyrder og lærere. Sammen med de andre hadde evangelistene i oppgave å forkynne det kristne budskapet og utvikle fellesskapet i menighetene, men det er ellers usikkert hva slags rolle de hadde.

Forfatterne av evangeliene i Det nye testamentet kalles også for evangelister. De er alle ukjente, men fikk på 100-tallet e.Kr. navnene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. I overskriftene som på 200-tallet og seinere ble satt over tekstene, sto det «evangeliet etter Matteus» osv. Ut fra dette begynte man tidlig på 200-tallet å kalle forfatterne for evangelister.

Evangelist brukes i dag særlig som stillingstittel i en del kristne organisasjoner. En evangelist har ansvar for å forkynne det kristne budskapet og lære andre om troen og reiser ofte rundt til ulike menigheter og kirker for å preke og holde taler. Noen arbeider også som «sangevangelister», og mange av disse har komponert sanger og gitt ut musikkalbum. Eksempler er Aage Samuelsen, duoene Marit og Irene (Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes) og Egil og Arne (Egil Solheim og Arne Gundersen).

En evangelist trenger ikke ha utdannelse innen kristendom, men vil ofte ha det, for eksempel fra bibelskole, høyskole eller universitet. Både kvinner og menn arbeider som evangelister.

Andre ord for evangelist er forkynner og emissær (av latin «utsending»). Denne typen stilling er langt mer vanlig i kirker i andre deler av verden, blant annet i Afrika, enn den er i Norge i dag.

• Matteusevangeliet
• Markusevangeliet
• Lukasevangeliet
• Johannesevangeliet
• evangelium
• kristendom