Treschow-Fritzøe AS

Fritzøe Jernverk ble stiftet i 1640, men historien til Treschow-Fritzøe strekker seg tilbake til 1300-tallet, da det allerede var etablert møllebruk ved Farriselva. I 1540 ble det også etablert sagbruk i området.

Etter at Lange-familien etablerte Fritzøe jernverk i 1640, ble den første Farrisdammen bygget. Utover 1660-tallet ble bedriften overtatt av panthavere, før Ulrik Frederik Gyldenløve tok over jernverket i 1670. Fra 1670 og utover var selskapet i lang tid eid av familiene Gyldenløve, Ahlefeldt-Laurvig og Danneskiold-Laurvik. I denne perioden vokste jernverkvirksomheten betydelig, og jernverket produserte blant annet støpte kanoner og kanonkuler til forsvaret.

Etter en konkurs ble selskapet overgitt til Kong Frederik VI av Danmark i 1805, som frem til 1817 stod som eier av selskapet. Selskapet ble så videre solgt til lokale investorer som driftet selskapet frem til de fikk økonomiske problemer. I 1835 kjøpte Frederik Wilhelm Treschow hele godset. Fritzøes skogseiendom i Vestfold og Telemark fylkeskommune er i dag den største skogseiendommen som eies av en privatperson. Skogseiendommen er brutto 615 kvadratkilometer, hvorav 430 kvadratkilometer er produktiv skog.

I 1981 tok Mille-Marie Treschow over Fritzøe Skoger etter sin far, Gerhard Aage Treschow, før hun i 1986 tok over industrivirksomheten og opprettet det vi i dag kjenner som familieaksjeselskapet Treschow-Fritzøe AS. I 2015 tok sønnen Michael Stang Treschow over som ny eier av selskapet og eneste aksjonær i Treschow-Fritzøe Holding AS.

• Fritsø
• Fritsø jernverk
• Mille-Marie Treschow
• slekten Treschow
• industri

• Kristensen, Ragnar: Langestrand og Fritzøe Værk : et jernverkssamfunn ved havet, 2006, isbn 82-997490-0-x
• Omang, R.: Fritzøe i slekten Treschows eie: 1835–1935, 1935
• Stavseth, Gunnar: Treschow-Fritzøe : 1935–1985, 1985