Veranda, bygningsdel for utendørs opphold, fortrinnsvis som forbindelsesledd mellom hovedetasjens gulv og det lavere terreng, gjerne overdekket, eventuelt beskyttet av glass. Har i eldre hustyper også tjent som bindeledd mellom husets rom (norsk svalgang) etter mønster fra det asiatiske verandahus. Forutsettes i daglig tale å være fundamentert, i motsetning til den utkragede, høyereliggende balkong.