Karl Johans gate

Karl Johans gate, Oslos paradegate, fikk en ansiktsløftning i form av nye, brede fortauer og gatedekke i granitt i anledning av 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen i 2005. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Maleri fra 1891.

Artikkelstart

Karl Johans gate er Oslos hovedgate. Den ble oppkalt etter kong Karl 3 Johan i 1852.

Karl Johans gate går i rett linje fra Jernbanetorget til Slottet. Gatens høyeste punkt er ved Egertorget; herfra har man utsikt til gatens to fondmotiver, Slottet med Karl Johan-statuen foran i vest, og den gamle Østbanestasjonen i øst. Den vestlige delen har et utpreget «hengekøye»-profil. Egertorget danner også et skille mellom den forretningspregede østlige delen av gaten, og den vestlige delen, som domineres av offentlige bygninger som Stortingsbygningen (1866), Universitetet (1841–1852), Nationaltheatret (1899) og Slottet (1825–1848). Denne delen av gaten ble opprinnelig kalt Slotsveien, og ble – med tilhørende parker (Eidsvolls plass, Studenterlunden) og monumentalbygninger – planlagt av slottsarkitekt H. D. F. Linstow i 1840, men planen ble bare delvis gjennomført. Først i 1860-årene ble forbindelsen knyttet til den østre, eldre delen av gateløpet.

Karl Johans gate ble tidlig en populær promenadegate, og har i årenes løp dannet rammen om store begivenheter i byens liv. Fra 1880-årene av ble det vanlig å promenere langs den øverste delen av Karl Johans gate, mellom Universitetet og Grand Hotel («fra Uret til Grand»).

Karl Johans gate er byens paradegate. Her går barnetoget opp til Slottet hver 17. mai, og her går bilkortesjene gjennom den flaggprydede gaten ved statsbesøk og andre høytidelige offentlige anledninger. I 1940 ble 17. mai-feiringen avskaffet av Administrasjonsrådet, men både NS-myndighetene og tyskerne brukte gaten til parader, samt til propaganda under krigen. Karl Johans gate er også arena for store demonstrasjonstog, gjerne knyttet til markeringer utenfor Stortinget. Under utdelingen av Nobels fredspris arrangeres det vanligvis fakkeltog som ender opp ved Grand Hotel, der fredsprisvinnerne som regel bor.

Øvre del fra Egertorget til Slottsbakken ble rehabilitert og fornyet til markeringen av unionsoppløsningen i 2005. Kjørebanen ble innsnevret og fortauene ble bredere. Slottsbakken beholdt den gamle bredden, noe som førte til synlig avvik på fortau gater ovenfor og nedenfor Frederiks gate. Dette møtte en del kritikk; i tillegg kom at Karl Johans gate ble uegnet for syklister pga. ny, ruglete brostein. I 2017 ble gatens preg vesentlig endret ved plassering av store kloakkrør langs sidene som terrorsikring, senere avløst av store metallblomsterpotter.

Kart

Karl Johans gate
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg