Norge, turisme (Briksdalsfossen)

Turistnæringen får stadig større betydning. Fjorder, fosser, fjell og isbreer er noe av det mest særpregede Norge kan vise sine turister.Til venstre: Med hest og kjerre ved Briksdalsfossen i Olden, Nordfjord. Briksdalsbreen i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Fritids- og fornøyelsesparker er populære reisemål. Ved inngangen til Ivo Caprinos eventyrgrotte i Hunderfossen Familiepark, Gudbrandsdalen, ruver et 13 m høyt troll. Inne i grotten er kjente norske folkeeventyr fremstilt i fantasifulle scener til lyden av fossebrus, tusselatter og hardingfele.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bryggen i Bergen er et av Norges fremste turistmål

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flåmsbana frakter hvert år en halv million reisende - de aller fleste turister

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Tvindefossen, Voss.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I Norge står reiselivsnæringene for omtrent 4 prosent av bruttonasjonalproduktet (2022). Totalt sysselsetter reiselivsnæringene om lag 150 000 personer. Mange er deltidsansatte, og omregnet til normalårsverk utgjør dette ca. 126 000 årsverk (2003). Næringene er særlig viktige for sysselsettingen i distriktene, og i enkelte regioner har opptil 20 prosent av de sysselsatte arbeid som er knyttet til reiseliv.

De norske reiselivsnæringene består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Når det av det totale turistkonsumet skjer nærmere 34 prosent i Oslo og Akershus, og deretter følger Hordaland, Oppland og Rogaland. Et flertall av arbeidsplassene i hotell- og restaurantbransjen finnes i eller i nærheten av byene. I distriktene utgjør reiselivet ofte viktige arbeidsplasser, men disse er mindre stabile og mer sesongavhengige enn i sentrale strøk. Reiselivet er en viktig ungdoms- og integreringsnæring. Hver tredje ansatte (38 prosent) i overnattings- og serveringsbransjene var i 2022 under 24 år, mot 13 prosent i arbeidslivet for øvrig, mens om lag halvparten (47 prosent) har utenlandsk bakgrunn mot 18 prosent i arbeidslivet for øvrig samme år (SSB)

Statistikk

Utviklingen i norske reiselivsnæringer var positiv i mesteparten av 1990-årene, men 1998–2003 gikk antall ankomster fra utlandet ned med 17 prosent. Samtidig gikk det totale antall gjestedøgn på norske hoteller ned med 5 prosent. I 2004 snudde utviklingen, og antall hotellgjestedøgn endte dette året på samme nivå som i 1998. Når det gjelder antall turistankomster i 2005, hadde Norge en vekst på 6 prosent fra 2004, noe som er på nivå med den internasjonale veksten i turistindustrien.

I 2004 drog nordmenn i alderen 16–79 år på ca. 5,8 millioner feriereiser med minst fire overnattinger; Norge er det viktigste feriemålet for nordmenn, og i 2003 reiste 78 prosent av befolkningen på ferietur i Norge. Nordmenn er fortsatt den største kundegruppen for norske reiselivsnæringer, men det største vekstpotensialet er blant utenlandske turister. I 2005 var det totalt 26 millioner kommersielle gjestedøgn i Norge. Utlendinger stod for 7,5 millioner gjestedøgn, mens nordmenn stod for 18,5 millioner gjestedøgn

Ifølge Transportøkonomisk Institutts (TØI) Gjesteundersøkelse 2005 var det totalt 6,55 millioner utenlandske ankomster til Norge i 2005: 1,3 millioner var på dagsreiser, 1,4 millioner var på cruise (antall besøk i land) og 3,86 millioner var overnattingsgjester. Av overnattingsgjestene var 2,9 millioner på feriereise, mens resten var på tjenestereise.

I 2005 var det totalt 26,3 millioner overnattinger ved de kommersielle overnattingsstedene (hotell, campingplasser og hyttegrender) i Norge; av disse utgjorde norske gjestedøgn 8,5 millioner. Det kommer flest turister fra Tyskland (23 prosent), deretter følger Danmark (14 prosent), Sverige (11 prosent), Nederland (10 prosent), Storbritannia (9 prosent), USA (4 prosent), Frankrike (4 prosent), Italia (3 prosent) og Spania (3 prosent).

I 2005 var det for første gang mer enn 17 millioner gjestedøgn ved norske hoteller: Tallet på utenlandske hotellgjestedøgn var ca. 5 millioner, mens trafikken på innenlandsmarkedet passerte vel 12 millioner. Tyskere stod for 810 000 overnattinger, briter for 602 000 og svensker for 619 000 overnattinger.

Det var totalt 7,8 millioner gjestedøgn ved norske campingplasser i 2005; av dette utgjorde norske gjester 5,6 millioner og utlendinger 2,1 millioner. Det er flest gjester fra Tyskland (36 prosent), Nederland (19 prosent), Sverige (11 prosent) og Danmark (8 prosent). Det var 1 076 000 gjestedøgn ved norske hyttegrender i 2005; av dette utgjorde norske gjester 85 000.

Cruisetrafikken har økt sterkt de siste årene. I 2005 kom om lag 242 000 utenlandske turister med cruiseskip til norske havner, og disse foretok totalt rundt én million dagsbesøk. Bobiltrafikken har også hatt en sterk økning; sommeren 2005 ble det registrert nærmere 50 000 utenlandske bobiler på norske veier. Rundt 40 prosent av bobilene var tyske.

Organisering

Nærings- og handelsdepartementet er fagdepartement for reiseliv i Norge. Underlagt departementet er det statlige særlovselskapet Innovasjon Norge, som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål. Viktig for markedsføringen av Norge som turistdestinasjon er Innovasjon Norges reiselivsportal visitnorway.com som har 20 000 sider på 11 språk. Foruten Innovasjon Norge, er Norsk ReiselivsForum (NRF) og Reisebransjeseksjonen i Handels- og Servicenæringens hovedkontor (HSH) (tidligere Reiselivsbedriftenens landsforbund) viktige bransjeorganisasjoner for reiselivsnæringene i Norge.

Gjennom reiselivslag, landsdelsselskaper og destinasjonsselskaper samarbeider reiselivsnæringene om blant annet produksjon av fellestjenester og markedsføring av disse. Slike fellesskapsnettverk er i økende grad basert på tema, som Sykkelturisme i Norge eller Norske Fjell. Samarbeid mellom aktører innen primærnæringen og reiseliv har også økt i de senere årene, ikke minst når det gjelder bygdeturisme (også kalt agroturisme). (Se også Norsk Bygdeturisme og Gardsmat.)

Trender, merkevare og markedsføring

Trolltunga
Kombinasjonen av aktiv markedsføring og deling av opplevelser på sosiale medier har i løpet av kort tid ført til at små lokalsamfunn oversvømmes av turister. Bildet viser turister i kø for å komme ut på Trolltunga i Ullensvang.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Besseggen
Ca. 60 000 mennesker går Besseggen hvert år. Omfattende slitasje på terrenget har gjort det påkrevd å forsterke stiene med steinheller.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Ifølge World Tourism Organization vokser det globale reiselivet med mellom 3 og 4 prosent hvert år, og det er ventet at antall reisende på verdensbasis vil fordobles frem mot 2020. Ifølge regjeringens handlingsplan for reiselivsnæringene 2005 er målet å få til en økning i antall utenlandske turister på én million, fra 3,5 millioner til 4,5 millioner i 2010, noe som vil utgjøre en vekst på ca. 30 prosent i antall ankomster til Norge.

Norske reiselivsbedrifter må i økende grad tilrettelegge for kvalitetsbevisste, reisevante og pengesterke turister, og et økende antall av dem er i høyere alderskategorier. Dagens turister vil ha personlig og individuell behandling, og internasjonale trender går i retning av økt etterspørsel etter produkter hvor aktiviteter og opplevelser i tilknytning til naturen er viktig. Tendensen er også at mange ønsker seg både natur, kultur, aktiviteter, by og land på samme tur, og det er de ønskede opplevelsene som bestemmer valg av feriested.

I 2006 bevilget regjeringen 172,5 millioner kroner til profilering av Norge som reisemål i utlandet. Markedsføring av merkevaren Norge tar sikte på å øke kjennskapen til og kunnskapen om Norge, slik at potensielle turister sitter igjen med en positiv oppfatning og velger Norge som reisemål. Kjerneverdiene i markedsføringen er at Norge er «ekte, vennlig, velskapt og velorganisert», og hovedmålgruppen er turister som søker naturbaserte opplevelser. For å kunne møte endringer som har skjedd i det globale reiselivet, i den norske reiselivsbransjen og i turistenes preferanser, er merkevaren Norge i 2006 under revisjon. Den nye merkevaren skal være sentrert rundt én grunnleggende kjerneverdi og et knippe destinasjoner og reiselivsprodukter som skal definere Norge utad.

Naturen har alltid vært et grunnelement i norsk reiseliv, og økt bruk av natur og verneområder har medført et stort behov for miljøretningslinjer for de naturbaserte reiselivsbedriftene. Våren 2005 fikk stiftelsen GRIP støtte fra Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet til en nasjonal satsing på økoturisme i Norge. Ett treårig samarbeidsprosjekt med Verdens naturfond (WWF) og Innovasjon Norge som partnere ble etablert samme år, der målsetningen er å etablere «økoturisme som konsept, nettverk og marked for naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge».

I Norge satses det fra 2005 også sterkt på geoturisme. Innovasjon Norge undertegnet i 2005 Geoturisme-charteret og forpliktet seg derved til å utvikle reiselivsnæringene i Norge i tråd med National Geographic Societys definisjon på geoturisme: Turisme som «ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart – miljø, kultur, estetikk, kulturarv – og som kommer lokalsamfunnet til gode».

Både økoturisme og geoturisme er opptatt av bærekraftig utvikling og å ivareta lokalsamfunnets egenart. Men mens økoturismen fokuserer på naturbaserte reiselivsbedrifter og gir retningslinjer som skal sikre en økonomiske bærekraftig utvikling av småskala, naturbasert reiseliv i lokalsamfunnet, omhandler geoturismen hele reisemålet/destinasjonen, og ikke bare enkeltbedrifter som finnes på stedet.

I de senere årene er det anlagt flere opplevelsessentre basert på historiske temaer eller natur. Eksempler på dette er Polarsirkelsenteret på Saltfjellet, Norsk Bremuseum i Fjærland, Jostedalen Nasjonalparksenter ved Stryn, Lofotakvariet i Kabelvåg og Moskus Safari Dovrefjell. Fornøyelsesparkene har også fått økt betydning. Blant de største temaparkene i dag er Kristiansand Dyrepark, Norgesparken Tusenfryd, Hunderfossen Familiepark og Bø Sommarland. Mange golfbaner er også bygd ut i ferie- og fritidssammenheng. I tillegg til dette kommer tradisjonell museumsvirksomhet, arrangementer, festivaler o.l. Vinterturismen har også hatt god vekst de siste tiårene, og for alpinanlegg har det vært en betydelig ekspansjon. I 1971 var det 69 skiheiser og skitrekk i Norge. I 1981 var dette tallet økt til 170, mens det i 2003 var 503 anlegg. OL på Lillehammer i 1994 førte til en sterk satsing på vinterturisme. I tråd med helseferiekonseptet har Norge også fått flere spa-anlegg det siste tiåret.

Både lokale og landsdekkende transportruter har stor betydning for reiselivsproduktene. Enkelte transportruter, så som Hurtigruten og Flåmsbanen, har utviklet seg til å bli turistattraksjoner i seg selv.

Viktige for reiselivet er også de norske stedene på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv: Bryggen i Bergen, Røros, Helleristningene i Alta, Urnes stavkirke, Vega i Nordland, Geirangerfjorden (se Geiranger), Nærøyfjorden og fire punkter langs Struves meridianbue (meridianstøtten i Hammerfest sentrum, et trigonometrisk punkt i Alta kommune og to i Kautokeino kommune).

Nordmenns ferie- og fritidsvaner

I sommermånedene tyr nordmenn gjerne til egne strender. Borestranda på Jæren.

Norske arbeidstakere har fra 2002 tariffestet rett til ferie i fem uker hvert år. Langt de fleste benytter ferien til å reise bort fra hjemstedet, og reiseaktiviteten har vist en betydelig økning siden begynnelsen av 1970-årene. I 1970 drog 61 prosent av alle nordmenn i aldersgruppen 15–74 år på ferie en eller annen gang i løpet av året. I 1986 hadde tallet steget til 77 prosent. Ved tusenårsskiftet reiser nordmenn i gjennomsnitt på 3,7 ferie- og fritidsturer per år. Andelen av ferieturer som går til utlandet har økt kraftig: I 1970 gikk 3 prosent av nordmenns ferieturer til utlandet (utenfor Norden), i 1985 hadde andelen utenlandsturer steget til 15 prosent, mens hver fjerde reise i 2000 gikk til utlandet. Reisenes varighet er i gjennomsnitt på fire overnattinger, men tendensen er at reisene blir mer kortvarige, dvs. 1–3 overnattinger (tall fra Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001).

Fra 1970-årene har pakketurismen til middelhavsområdet og Kanariøyene vært i sterk vekst. I 2005 ble det foretatt om lag 981 000 pakkereiser med fly ut av Norge: ca. 876 450 av disse turene gikk til destinasjoner i Europa.

Spania er det mest populære reisemålet for nordmenn (nærmere 550 000 ferieturer i 2004), deretter følger Danmark (ca. 340 000) og Sverige (ca. 320 000). (Tall fra SSBs Ferieundersøkelsen 2004).

Nordmenn er også flittige brukere av fjell og vidder, både på ski og til fots. Se fotturisme. Ved tusenårsskiftet hadde Den Norske Turistforening (DNT) for første gang over 200 000 medlemmer.

Historie

I annen halvdel av 1800-tallet begynte en del reisende å interessere seg for den vakre natur og de rike forekomster av fisk og vilt som fremdeles fantes i bl.a. Tyskland, Sveits og Skandinavia. Britiske laksefiskere, jegere og fjellklatrere hadde søkt til norske fjorder og fjell allerede i 1850-årene, og omkring 1890 begynte en rivende utvikling i hotellnæringen i Vest-Norge. I 1868 ble Den Norske Turistforening stiftet for å arbeide spesielt for fotturismens utbredelse, og i 1903 ble det opprettet et eget organ, Forening for Reiselivet i Norge (fra 1929–84 Landslaget for Reiselivet i Norge; 1984–99 Nortra; 1999–2003 Norges Turistråd; fra 2004 Innovasjon Norge), for å samordne markedsføringen av norske reisemål overfor de utenlandske kunder.

Fra århundreskiftet frem til 1930-årene utgjorde cruiseskipanløp et betydelig innslag i turisttrafikken til Vestlandet, men etter som fjorddistriktene fikk veiforbindelser med omverdenen, økte biltrafikken, og i etterkrigstiden har gruppeturer med buss vært en svært viktig inntektskilde. Den individuelle bilturismen har også vært i stadig vekst siden de første campingplasser i Norge ble åpnet omkring 1930. En stor del av denne trafikken er nordmenn eller andre skandinaver, men også tyskere og nederlendere er flittige bilturister.

Etter 1945 har det vært en eksplosiv vekst i reiselivet, det gjelder både turisme inn til landet og nordmenns feriering utenlands. Frem til tidlig i 1970-årene hadde Norge overskudd på reisevalutabalansen, men hele tiden senere har det vært underskudd. Økt velstand, økt internasjonalisering av næringslivet, samt billigere og mer effektiv og mer internasjonalisert transport har resultert i at nordmenns feriereiser i stadig større grad er blitt rettet mot internasjonale destinasjoner.

Store turistattraksjoner

Besøkstall for perioden 1. mai–31. august 2005

Opplevelsessentre Antall besøk
Holmenkollbakken m. Skimuseet/hopptårnet, Oslo 627 930
Kristiansand Dyrepark, Kristiansand 495 400
Hadeland Glassverk, Jevnaker 439 700
TusenFryd, Ås v/Oslo 415 420
Flåmsbanen, Flåm 408 900
Fløibanen, Bergen 374 415
Vikingskipshuset, Oslo 329 340
Fredriksten festning, Halden 270 300
Hunderfossen familiepark, Øyer v/Lillehammer 260 100
Naturattraksjoner Antall besøk
Vøringsfossen, Eidfjord 655 000
Trollstigen v/Åndalsnes 535 250
Geirangerfjorden, Geiranger 413 350
Kjosfossen v/Flåmsbanen 408 750
Låtefossen, Odda/Hardanger 400 000
Stalheim, Voss 343 600
Steinsdalsfossen, Norheimsund 280 000
Nærøyfjorden, Aurland 273 790
Tvindefossen, Voss 272 000
Sognefjellsveien(rv. 55 Lom–Luster), Oppland 262 000

Vigelandsparken i Oslo regnes som den største turistattraksjonen i Norge med anslagsvis over én million besøkende i året, men siden det ikke er mulig å foreta tilfredsstillende målinger, er den utelatt fra listen.

Bryggen i Bergen hadde 572 800 besøkende i løpet av 2005, men også her er målingene usikre.

Festningsbyen/Gamlebyen i Fredrikstad hadde anslagsvis 348 000 besøkende i 2005.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Knut A. Rosvold

Hvorfor stoppe på 9 turistattraksjoner? Hvis dere hadde utvidet oversikten til 10 turistattraksjoner ville Trøndelag blitt representert. Nidarosdomen har vel et besøkstall nesten like stort som Hunderfossen?

skrev Simon Kvile

Oppdater informasjonen som står her! Statestikk frå 2005 hjelper svært lite 11 år seinare...

svarte Guro Djupvik

Hei Simon, Jeg er enig i at denne artikkelen er moden for en gjennomgang, og håper å få det på plass snarest mulig. Redaksjonen jobber med å finne gode fagansvarlige og artikkelforfattere som kan skrive om turisme. Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg