sveitserstil

Parkveien 29 i Oslo, tegnet av slottsarkitekt Linstow og oppført i 1845,
regnes som et av de første eksemplene på trevillaer i sveitserstil i Norge.
av . CC BY SA 3.0

Sveitserstil. Våningshus på gården Store Frøen (Nansen-Frøen) i Vestre Aker fotografert i 1890-årene. Karakteristiske stiltrekk er det store takskjegget, snekkergleden og det store fremspringende verandautbygget. – Bilder, se også Norge (arkitektur) og Balestrand.

av . Begrenset gjenbruk

Sveitserstil, sveitserstil (foto, våningshus) (bilde)

populær stilretning i Norge og en rekke andre land i siste halvdel av 1800-tallet. I Norge er stilen i første rekke knyttet til trehusbebyggelse og er kjennetegnet av arkitektoniske elementer som utoverhengende tak, verandautbygg i flere etasjer og utsagede ornamenter. Betegnelsen sveitserstil er noe misvisende. I realiteten består den av tradisjonelle trearkitekturformer som er hentet fra flere deler av Europa. Her i landet var tysk arkitektur en særlig viktig inspirasjonskilde. Tidlige norske eksempler på stilen er Henrik Wergelands Grotten (1841) og gardevaktstuen ved Slottet av H. D. F. Linstow (1847). Et annet kjent eksempel er Fleischers Hotel på Voss (1888–89) av P. Blix.

Stilen fikk mot slutten av 1800-tallet en avlegger i dragestilen, en stil der stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder var vanlige innslag. Men i motstning til de fleste sveitserstilshus, som ble oppført i panelt bindingsverk, var de mest kjente dragestilsbyggene i laftet tømmer. Både sveitserstilen og dragestilen ble i begynnelsen av 1900-tallet avløst av en ny, barokkpreget stil som kunne ha nasjonale eller klassisistiske innslag, ofte i kombinasjon med jugendelementer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg