Kokk, faglært yrkesutøver som står for produksjonen av mat i 1) hotell- og restaurantbransjen, boligplattformer og skip, og 2) institusjoner. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve. I 2013 var det 537 som gikk opp til prøven i faget som resturantkokk og 466 besto.

Kokkfaget i hotell- og restaurantbransjen krever gode kunnskaper om tilberedning, råvarer, økonomi, ernæring og riktig kosthold. Ved en tilleggsutdanning kan en kokk bli mester i faget. Per 2014 er det 139 som har status som kokkmester.

Institusjonskokken arbeider i hovedsak i helse- og sosialsektoren, skoleinternater, fengselsvesen og Forsvaret. Institusjonshushold er i prinsippet organisert med en faglig kjøkkenledelse (kjøkkensjef/kjøkkenbestyrer/husholdsbestyrer/husmor), eventuelt også med assisterende ledelse og et antall kokker. Ved mindre institusjonshushold innen helsesektoren kan ledelsesfunksjonen være tillagt kokkstilling. I tillegg til tradisjonell inndeling i varmt- og kaldtkjøkken vil det ved sykehuskjøkken være organisert avdeling for spesialkost (diettavdeling). I 2013 var det 212 som gikk opp til svenneprøven i institusjonskokkfaget og 193 besto prøven.En faglært kokk kan videreutdanne seg blant annet til kjøkkensjef.

Norges Kokkemesteres Landsforening, stiftet 1954, har 1388 medlemmer (2014) og er tilknyttet Nordisk Kjøkkensjef Federation (NKF), og er medlem av Worlds Association of Cooks Society (WACS).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. november 2012 skrev Sjur Bjærke

Er det en etymologisk forbindelse mellom 'kjøkkensjef' og 'kjøgemester'?

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.