Teleskop, (av tele- og -skop), dss. kikkert, særlig brukt om astronomisk kikkert, et optisk instrument som innen et visst frekvensområde gir et forsterket og forstørret bilde av himmelen.

Et teleskop består av en linse eller et speil som fanger opp lyset og en detektor. Arealet av linsen eller speilet kalles apertur, og man betegner ofte et teleskop med aperturens diameter, f.eks. 5 m Hale-teleskopet. Detektoren kan være en linse foran øyet, okular, spektrografer og spesielle kameraer tilknyttet datautstyr m.m.

Tre størrelser karakteriserer et astronomisk teleskop: den lyssamlende evnen, oppløsningsevnen og billedskala (forstørrelse). Se kikkert.

Den tidligste teleskoptypen er refraktoren med linse som lyssamler. Refraktorer er fortsatt mye i bruk. Reflektorene kom i bruk i siste del av 1600-tallet, og alle større teleskoper er nå reflektorer. En spesiell type reflektor er Schmidt-teleskopet som har sfærisk speil i stedet for parabolsk speil og som må ha en korreksjonslinse foran speilet.

Fra jordoverflaten kan man kun foreta observasjoner på de frekvenser som slipper gjennom jordatmosfæren (synlige området, radioområdet). Mange satellitter og romsonder er nå utstyrt med teleskoper som også dekker andre frekvensområder. Observasjoner fra rommet vil også være gunstig i og med at man slipper forstyrrelser fra atmosfæren. Se også romteleskop, Hubble-romteleskopet.

I videre forstand brukes teleskop også som betegnelse på andre instrumenter som mottar stråling fra himmellegemer, f.eks. røntgenteleskop (se røntgenastronomi), radioteleskop.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.