teleskop

To galileiske kikkerter, bestående av trerør med linser, som Galilei brukte ved oppdagelsen av de fire største månene omkring planeten Jupiter i 1610.

Astronomiske kikkerter av . Begrenset gjenbruk

Teleskop, særlig brukt om astronomisk kikkert, er et optisk instrument som gir et forsterket og forstørret bilde av himmelen innen et visst frekvensområde av det elektromagnetiske spekteret.

Faktaboks

Uttale
teleskˈop
Etymologi

av gresk tele-, langt, og -skop, å se på

Et astronomisk teleskop karakteriseres av tre størrelser: Den lyssamlende evnen, oppløsningsevnen og billedskala (forstørrelse).

Oppbygning

Et teleskop består av en linse eller et speil som fanger opp lyset, og en detektor. Arealet av linsen eller speilet kalles apertur. Man betegner ofte et teleskop med aperturens diameter, for eksempel 5 m Hale-teleskopet. Detektoren kan være en linse foran øyet, okular, spektrograf og spesielle kameraer tilknyttet datautstyr (CCD-detektor), m.m.

Typer

Hver av de fire store bygningene i forgrunnen huser ett teleskop med diameter på 8.2 meter. Disse, sammen med fire hjelpeteleskoper, utgjør Very Large Telescope, en del av European Southern Observatory.
Paranal-observatoriet. av /ESO. CC BY 3.0

Det skilles hovedsakelig mellom to typer teleskoper:

  • Refraktoren er den tidligste teleskoptypen, og benytter linse som lyssamler. Refraktorer er fortsatt mye i bruk.
  • Reflektorene kom i bruk i siste del av 1600-tallet, og alle større teleskoper er nå reflektorer. En spesiell type reflektor er Schmidt-teleskopet som har sfærisk speil i stedet for parabolsk speil og som må ha en korreksjonslinse foran speilet.

Per oktober 2018 står den største refraktoren i verden hos Yerkes-observatoriet og har en diameter på 102 cm. Gran Telescopio Canarias er den største reflektoren med en diameter på 10,4 m. Det enda større Extremely Large Telescope er under konstruksjon og vil bli hele 39 m i diameter.

Begrepet teleskop benyttes først og fremst om et instrument som studerer synlig lys. I videre forstand brukes teleskop også som betegnelse på andre instrumenter som mottar stråling fra himmellegemer, f.eks. røntgenteleskop og radioteleskop.

Fra jordoverflaten kan man kun foreta observasjoner av de frekvenser som slipper gjennom jordatmosfæren. Det inkluderer synlig lys og radiobølger. Mange satellitter og romsonder er nå utstyrt med teleskoper som dekker andre frekvensområder som er observerbare fra verdensrommet. Observasjoner fra rommet vil også være gunstig i og med at man slipper forstyrrelser fra atmosfæren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg