Løsemiddel (tidigere kalt løsningsmiddel) er per definisjon den del av en løsning som er til stede i størst mengde. Et løsemiddel er en væske.

Valg av løsemiddel avhenger av hva som skal løses. Hovedregelen er at likt løser likt dvs polare stoffer løses i polare væsker som vann mens upolare stoffer løses i upolare løsemidler som vanligvis er en organisk forbindelse som etanol eller eter.

Antall løsemidler i praktisk bruk beløper seg til flere hundre. Foruten vann kan nevnes metanol, etanol, eter, bensin, benzen, kloroform, karbondisulfid, terpentinolje, karbontetraklorid (tetra) og trikloretylen (tri). Noen av disse er ikke tilgjengelige, og de kan også ha uheldige virkninger i bruk (se Skade nedenfor).

Bruken av flere typer løsemidler er blitt regulert eller forbudt de senere år pga. helsefare (bl.a. benzen og tri). Se løsemiddelforgiftning og løsemiddelsyndrom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.