infrarød astronomi

Artikkelstart

Infrarød astronomi er studiet av infrarød stråling fra himmellegemer og verdensrommet, det vil si stråling med bølgelengder i området 1–300 mikrometer.

Faktaboks

Uttale: ˈinfrarød astronomi

I solsystemets er det spesielt planetene, de store månene og kometer som studeres. Målingene gir opplysninger om atmosfære og temperatur.

Infrarød stråling kan passere gjennom interstellart støv og infrarød astronomi har derfor vært viktig for å studere tildekkede regioner som Melkeveiens galakseskiven og stjernetåker, og støv omkring stjerner, der stjernestrålingen absorberes av støvet og sendes ut igjen i det infrarøde området.

Strålingskilder

Kilder til infrarød stråling utenfor solsystemet er røde kjemper (se stjerne) og superkjemper omgitt av støvskyer, små og røde hovedseriestjerner, stjerner som ennå ikke er nådd hovedserien (RV Tauri-stjerner) og kalde, langperiodiske variable kjemper (Mira-stjerner). Andre viktige kilder er såkalte H II-regioner (områder med ionsisert hydrogengass) og galaksesenteret, hvor det finnes et infrarødt strålingsområde med diameter på 30 lysår (9 parsec).

En infrarød kilde i stjernebildet Orion har en temperatur på bare −125 °C. Men den har veldige dimensjoner og stråler ut omkring 100 000 ganger så mye energi som sola. Sannsynligvis er det en sky av interstellar materie som varmes opp av stjerner i dens indre.

Utenfor Melkeveien studeres infrarød stråling fra aktive galakser, det er galakser med lyse kjerner. Den infrarøde strålingen fra aktive spiralgalakser benyttes i Tully-Fisher-relasjonen for å beregne avstanden til aktive galakser.

Instrumenter

Jordatmosfæren er bare delvis gjennomtrengelig i det infrarøde området på grunn av absorpsjon fra vanndamp og karbondioksid. Av den grunn blir observasjonene foretatt fra fjellobservatorier, ballonger, fly, raketter og romteleskoper. Målingene er dessuten vanskelige å utføre, både fordi de krever følsomme detektorer, som er vanskelig å konstruere.

Det første infrarøde romteleskop, IRAS, ble sendt opp 20. januar 1983. Et mer avansert infrarødt romteleskop, ISO, ble sendt opp av ESA 17. november 1995. Andre infrarøde romteleskopet var blant annet Spitzer romobservatorium, skutt opp i 2003, og Herschel Space Observatory, skutt opp i 2009. Ingen av disse er lenger i drift. Et kommende infrarødt romteleskop er James Webb-romteleskopet som er planlagt oppskutt i 2021.

Eksempler på bakketeleskoper som observerer infrarød stråling er VISTA og UKIRT. Eksempler på flybaserne observatorier er Kuiper Airborne Observatory og SOFIA.

Instrumenter som skal observere infrarød stråling må nedkjøles for å redusere infrarød stråling (varmestråling) fra selve instrumentet. Dette gjøres med flytende helium eller flytende nitrogen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sol og stjerner

Oddbjørn Engvold

Universitetet i Oslo