Gardnos breksje. Foto: Øivind Thoresen / Samling Naturhistorisk museum, UiO.

. begrenset

Gardnoskrateret er et meteorittkrater på Garnås i Nes kommune, Buskerud. Krateret ble første gang undersøkt under kartlegging av Hallingdal i 1948, da statsgeolog O. A. Broch oppdaget en ringstruktur bestående av breksje i et område seks km nord for Nesbyen. Broch antok at strukturen var dannet som en vulkansk breksje, men det var ikke kjent annen vulkansk aktivitet i området. Han fant heller ikke noe vulkansk materiale i området, og undret seg over dette.

 

Geologene Johan Naterstad og Johannes A. Dons fant ut i 1990 at krateret måtte være relatert til et meteorittfall. Funn av sjokk-kvarts ble det avgjørende beviset. Sjokk-kvarts er deformerte kvartskorn som inneholder mikroskopiske parallelle lameller, som har blitt dannet ved ekstremt høye trykk (5-10 GPa, tilsvarer trykket forekommer på 150-330 km dybde i jordskorpen), og kan derfor kun forekommer som et resultat av meteorittnedslag og atombomber.

 

Gardnoskrateret er omtrent fem km i diameter og ble skapt av en meteoritt med en diameter som antas å ha vært 250-300 meter for 546 millioner år siden. Krateret ligger nær riksvei 7 i Hallingdal og er lett tilgjengelig med et eget besøkssenter.

 

Gardnoskrateret er av stor geologisk verdi og velkjent internasjonalt. Kraterkanten er for lengst erodert bort, men de spesielle bergartene røper at en meteoritt smalt i bakken og sprengte berggrunnen i filler mot slutten av prekambrium. Elven som renner igjennom krateret har fjernet en del av løsmassene slik at en kan se berggrunnen langs elvefaret. Her kan man se Gardnosbreksjen, som ble dannet under under høye trykk og temperaturersom oppsto da meteoritten slo ned. Asteroiden traff jorden med en hastighet på 20-30 km/sekund. I eksplosjonen som fulgte, ble det utløst energi tilsvarende flere tusen atombomber.

 

En antar at krateret hadde en dybde på ca. sju hundre meter, og en diameter på over fem kilometer, til tross for meteorittens relativt beskjedne størrelse. Berggrunnen som asteroiden traff bestod hovedsakelig av gneis, ganger med amfibolitt, og kvartsitt mot østsiden av krateret. I et tilnærmet sirkelformet område finner vi i dag en bergart bestående av hvite fragmenter av granittisk gneis i en mørk bergart bestående av finknust stein og litt karbon. Breksjen i Gardnoskrateret inneholder 0,2-1,0 vektprosent karbon som kan forekomme som grafittisk karbon og mikrodiamanter med størrelser fra 0,5 til 1 μm.

 

Over breksjen ligger en bergart kalt suevitt. Det er en spesiell bergart som kun finnes i tilknytning til nedslagskratere. Bergarten er dannet av materiale som ble slynget opp i luften og deretter godt blandet før det falt ned og la seg som et lag i bunnen av krateret. Suevitt er en breksjebergart som er sammenkittet av flere typer oppknuste bergarter fra flere steder i krateret, i tillegg til en del smeltet materiale. Da nedslaget skjedde, lå området trolig under et grunt hav i nærheten av ekvator. Etter at asteroiden hadde sprengt ut krateret og fordampet, begynte vann å renne tilbake i krateret. Vannet fraktet med seg stein og grus helt til krateret hadde blitt fylt opp til randen. Finkornet sand og leire ble deretter avsatt over det grovkornige materia­let. Senere har de mange istidene gravd krateret frem i dagen, slik at restene etter krateret nå igjen er på overflaten, etter flere hundre millioner år.

 

Man kan fremdeles se konturene av et gammelt krater og høyden i sentrum, men det er ikke lenger en sirkelformet grop i bakken, den østlige kraterveggen har istidene tatt knekken på, og skog dekker store deler av området. I dag er det de spesielle bergartene og ikke kraterformen som forteller historien om hva som skjedde for 546 millioner år siden.

Litteratur:

Larsen, J. Bilet, M. Thoresen, Ø. & Selbekk, R. 2014. Norske meteoritter. ISDN er 7029660051101. DEN GYLDNE BANAN. s. 128.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.