Kronologisk oversikt Forstørr Forminsk

  1. 21. november 2013

    President Viktor Janukovitsj beslutter ikke å undertegne en assosieringsavtale med EU. Flere tusen demonstrerer i protest. Samlingspunktet for demonstrasjonen er Majdan-plassen i Kiev.

  2. Januar/februar 2014

    Protestene intensiveres og mer enn 100 personer dør i gatekamper.   

  3. 21. februar 2014

    Janukovitsj blir enig med vestlige politikere om reformer. Reformene blir avvist av den politiske opposisjonen. Deretter flykter Janukovitsj fra Kiev, og havner etter hvert i Russland.

  4. 22. februar 2014

    Ukrainas nasjonalforsamllng - Verkhovna Rada - avsetter Janukovitsj.

  5. 26. februar 2014

    En midlertidig regjering under ledelse av Arsenij Jatseniuk tiltrer etter godkjennelse av den ukrainske nasjonalforsamlingen.  

  6. 16. mars 2014

    En folkeavstemning på halvøya Krim gir stort flertall for gjenforening med Russland. Folkeavstemningen er omstridt, og Vesten fordømmer handlingen som en anneksjon og et brudd på folkeretten. Den offisielle russiske framstillingen av innlemmelsen går ut på at den er en ‘gjenforening’ og ikke en ‘anneksjon’.

  7. 17. mars 2014

    EU og USA innfører sanksjoner for å øve press på Russland. Sanksjonene skjerpes etter hvert.

  8. 20. mars 2014

    Russland innfører motsanksjoner.

  9. 21. mars 2014

    Det russiske Føderasjonsrådet godkjenner traktaten som formelt gjør Krimhalvøyas to administrative enheter – Republikken Krim og byen med spesialstatus Sevastopol – til nye føderasjonssubjekter (delstater) i Den russiske føderasjonen. Samme dag undertegner den ukrainske regjeringen avtalen med EU som utløste krisen i november 2013.

  10. 27. mars 2014

    FN’s generalforsamling vedtar en resolusjon som erklærer folkeavstemningen på Krim 16. mars som illegitim. 100 stater støtter resolusjonen, 11 stemmer mot og 58 avholder seg. 

  11. 7. april 2014

    Separatister erklærer Folkepublikken Donetsk. Dette regnes gjerne som starten på det som går under betegnelsen «Krigen i Donbass». Dette er en væpnet konflikt mellom separatister støttet av russiske paramilitære på den en siden, og den ukrainske regjeringen støttet av ytterliggående høyre-nasjonalistiske paramilitære  på den andre. Våpen kommer over grensa fra Russland til støtte for separatistene.  

  12. 14. april 2014

    Overgangsregjeringen i Kiev starter en militær aksjon mot separatistene i Øst-Ukraina. Aksjonen blir kalt en «anti-terroroperasjon».

  13. 17. april 2014

    Utenriksministrene i Russland, Ukraina, EU og USA samles i Genève og blir enige om en avvæpning av det de kaller illegale krefter i Donbass. Avvæpningen blir ikke gjennomført.

  14. 27. april 2014

    Separatister erklærer «Folkerepublikken Lugansk».

  15. 9. mai 2014

    Den tyske forbundskansleren Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande oppfordrer partene i konflikten til nasjonal dialog. Partene møtes til rundebordsforhandlinger, men kommer ikke fram til noen løsning. 

  16. 12. mai 2014

    De to selverklærte folkerepublikkene Donetsk og Luganskerklærer seg uavhengige av Ukraina.

  17. 25. mai 2014

    Petro Porosjenko blir valgt til president i Ukraina. Han er tilhenger av at Ukraina skal bli medlem av EU. 

  18. 6. juni 2014

    Den såkalte Normandie-kvartetten etableres på Château de Bénouville i Normandie. Det dreier seg om en gruppe toppdiplomater fra Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike, som legger til rette for telefonsamtaler mellom de fire landenes statsledere og utenriksministre.   

Ukraina-krisen er betegnelsen på en politisk og militær krise som rammet Ukraina i årene 2013–2015. Demonstrasjoner i hovedstaden Kievs gater ble etter hvert voldelige og ledet til at president Viktor Janukovytsj måtte gå av i februar 2014. I etterkant utviklet det seg en væpnet konflikt mellom separatister støttet av Russland og ukrainske myndigheter i Øst-Ukraina. To valg i Ukraina og to internasjonale våpenhvileavtaler bidro til å stabilisere situasjonen fra 2015, men den væpnede konflikten i Øst-Ukraina fortsetter.

Ukraina-krisen startet i 2013 med en intern strid i om landets tilnærming til Den europeiske union. Den sittende president Viktor Janukovytsj's politiske linje ble møtt med kraftige protester, og han ble avsatt i februar 2014.

De nye makthaverne i hovedstaden Kiev ble møtt med mistro i de russisk-orienterte områdene i landet, og i mars ble Krim annektert av Russland. Separatister øst i Ukraina tok til våpen mot de nye styresmaktene. Det ble etter hvert tydelig at de mottok både politisk, militær og økonomisk støtte fra Russland.

Innen august 2015 hadde krigshandlingene ført til 1,4 millioner internt fordrevne i Ukraina. I tillegg hadde 925 500 mennesker flyktet; de aller fleste til Russland, men også en del til Hviterussland. Litt over 8000 er drept, hvorav 2500 sivile.

I tillegg til konflikten med Russland, sliter Ukraina med grunnleggende indre problemer. Siden 1991 har man ikke lyktes med å utvikle en samlende nasjonal identitet. Korrupsjonen gjennomsyrer politikk og næringsliv. Oligarkene spiller en dominerende rolle. Ultranasjonalistiske grupperinger gjør seg sterkt gjeldende i det offentlige liv og som paramilitære grupper.

Ukraina-krisen bidro, sammen med fallet i prisen på råolje, til den russiske finanskrisen i 2014. Innlemmelsen av Krim i den russiske føderasjonen påfører også Russland betydelige direkte utgifter, blant annet fordi velferdsordningene for befolkningen der må bringes opp fra ukrainsk til russisk nivå, og halvøya må knyttes sammen med russisk infrastruktur.

Kronologisk oversikt

21. november: President Viktor Janukovytsj beslutter å ikke undertegne en assosieringsavtale med EU. Flere tusen demonstrerer i protest. Samlingspunktet for demonstrasjonen er Majdanplassen i Kiev.

Januar/februar: Protestene intensiveres og mer enn 100 personer mister livet i gatekamper.

21. februar: Janukovytsj blir enig med vestlige politikere om reformer. Reformene blir avvist av den politiske opposisjonen. Deretter flykter Janukovytsj fra Kiev, og havner etter hvert i Russland.

22. februar: Ukrainas nasjonalforsamling – Verkhovna Rada – avsetter Janukovitsj.

26. februar: En midlertidig regjering under ledelse av Arsenij Jatseniuk tiltrer etter godkjennelse fra den ukrainske nasjonalforsamlingen.

16. mars: En folkeavstemning på Krim-halvøya gir stort flertall for gjenforening med Russland. Folkeavstemningen er omstridt, og Vesten fordømmer handlingen som en anneksjon og et brudd på folkeretten. Den offisielle russiske framstillingen av innlemmelsen går ut på at den er en 'gjenforening' og ikke en 'anneksjon'.

17. mars: EU og USA innfører sanksjoner for å øve press på Russland. Sanksjonene skjerpes etter hvert.

20. mars: Russland innfører motsanksjoner.

21. mars: Det russiske føderasjonsrådet godkjenner traktaten som formelt gjør Krim-halvøyas to administrative enheter – Republikken Krim og byen med spesialstatus Sevastopol – til nye føderasjonssubjekter (delstater) i Den russiske føderasjonen. Samme dag undertegner den ukrainske regjeringen avtalen med EU som utløste krisen i november 2013.

27. mars: FNs generalforsamling vedtar en resolusjon som erklærer folkeavstemningen på Krim 16. mars ugyldig. 100 stater støtter resolusjonen; 11 stemmer mot og 58 avholder seg fra å stemme.

7. april: Separatister erklærer opprettelsen av «Folkepublikken Donetsk». Dette regnes gjerne som starten på det som går under betegnelsen «Krigen i Donbass»; en væpnet konflikt mellom separatister støttet av russiske paramilitære på den en siden, og den ukrainske regjeringen støttet av ytterliggående høyre-nasjonalistiske paramilitære på den andre. Våpen kommer over grensen fra Russland til støtte for separatistene.

14. april: Overgangsregjeringen i Kiev starter en militær aksjon mot separatistene i Øst-Ukraina. Aksjonen blir kalt en «antiterroroperasjon».

17. april: Utenriksministrene i Russland, Ukraina, EU og USA samles i Genève og blir enige om en avvæpning av det de kaller illegale krefter i Donbass. Avvæpningen blir ikke gjennomført.

27. april: Separatister erklærer opprettelsen av «Folkerepublikken Lugansk».

9. mai: Den tyske forbundskansleren Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande oppfordrer partene i konflikten til nasjonal dialog. Partene møtes til rundebordsforhandlinger, men kommer ikke fram til noen løsning.

12. mai: De to selverklærte folkerepublikkene Donetsk og Lugansk erklærer seg uavhengige av Ukraina.

25. mai: Petro Porosjenko blir valgt til president i Ukraina. Han er tilhenger av at Ukraina skal bli medlem av EU.

6. juni: Den såkalte Normandie-kvartetten etableres på Château de Bénouville i Normandie. Det dreier seg om en gruppe toppdiplomater fra Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike, som legger til rette for telefonsamtaler mellom de fire landenes statsledere og utenriksministre.

17. juli: På vei over Øst-Ukraina blir passasjerflyet MH17 fra Malaysia Airlines truffet av en rakett, og alle de 283 passasjerene og mannskapet på 15 omkommer. Regjeringen i Kiev og separatistene i Øst-Ukraina beskylder hverandre for å stå bak nedskytingen.

5. september: Minskprotokollen (Minsk I) blir undertegnet av Russland, Ukraina, Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk i Hviterusslands hovedstad. Avtalen kommer i stand under ledelse av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Partene forplikter seg til øyeblikkelig våpenhvile. Kamphandlingene i Donbass fortsetter likevel.

26. oktober: Valg til ny nasjonalforsamling i Ukraina. Partier som vektlegger samarbeid med EU framfor samarbeid med Russland vinner klart. Separatistene øst i Ukraina boikotter valget og holder i stedet egne valg, som ikke blir anerkjent av regjeringen i Kiev.

Desember: Ukraina opphever alle tog- og bussforbindelser med Krim-halvøya.

24. januar: Opprørere med tilknytning til Folkerepublikken Donetsk avfyrer raketter mot havnebyen Mariupol og flere omkommer. Dette fører til en eskalering av konflikten. Minsk I-avtalen faller sammen.

5. februar: Forbundskansler Angela Merkel og president François Hollande reiser til Kiev og Moskva og setter i gang et diplomatisk initiativ for å løse krisen.

11. februar: En ny avtale – Minsk II – blir inngått i Hviterusslands hovedstad mellom Russland, Ukraina, Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk. Også denne avtaleprosessen foregår formelt i regi av OSSE. Hovedinnholdet er våpenhvile, opprettelse av en buffersone, fangeutveksling, OSSE-overvåking av fronten og 30-dagers frist for Ukrainas nasjonalforsamling til å innføre selvstyre for visse områder i Donetsk og Lugansk. Alle fremmede styrker (også leiesoldater) skal trekkes ut av Ukraina.

Vedvarende konflikt

Selv om Minsk II-avtalen bare i begrenset grad ble etterlevd, bidro den til at kamphandlingene ble betydelig redusert sammenlignet med perioden før den ble inngått. Man kan derfor si at Minsk II-avtalen sammen med de to valgene som ble avholdt i Ukraina i løpet av 2014 bidro til å sette en stopper for den mest akutte krisen som preget landet fra november 2013 til februar 2015. Likevel står landet fortsatt overfor store politiske og økonomiske utfordringer på hjemmebane, og en væpnet konflikt i øst som også involverer nabolandet Russland.

Les mer i Store norske leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. mai 2017 skrev Bjørn Johan Berger

Hei.
Dere skriver: "De nye makthaverne i hovedstaden Kiev ble møtt med mistro i de russisk-orienterte områdene i landet, og i mars ble Krim innlemmet i Den russiske føderasjon. Separatister øst i Ukraina tok til våpen mot de nye styresmaktene."

Synes dette blir litt for enkelt. Hvor blir det av Russlands involvering i denne beskrivelsen? Dessuten ble Krim annektert av Russland, etter en forutgående invasjon. Se for øvrig mine innsigelser mht artikkelen om Krim: https://snl.no/Krim

4. mai 2017 skrev Martin Paulsen

Takk for innspill. Noen av formuleringene har blitt endret.

23. august 2017 skrev Bjørn Johan Berger

Hei.

Jeg har lest endringene, men mener det er en forsømmelse at dere ikke nevner at russiske spesialstyrker invaderte Krim 26. ferbruar. Dette har bl.a. aktoratet ved Den internasjonale straffedomstolen slått fast, se side 35 pkt 158 (https://www.icc-cpi.int//Pages/item.aspx?name=161114-otp-rep-PE), og Putin senere innrømmet.

Tilsvarende: Natt til 27. februar inntok de det lokale parlamentet på Krim med rå makt - dette kan for øvrig sees av parlamentets overvåkningskameraer (https://www.youtube.com/watch?v=DUH-A3IF3h0&feature=youtu.be).

For øvrig henviser jeg til min kronikk i Klassekampen, hvor dette er nærmere beskrevet: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11686122-russlands-farlige-anneksjon.

25. august 2017 svarte Ida Scott

Hei!

Dersom du ønsker å endre på artikkelen, kan du legge inn et redigeringsforslag ("foreslå endringer i tekst"), under artikkelteksten.

Vennlig hilsen
Ida Scott
redaktør

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.