Føderasjonsrådet er øvre kammer i Russlands nasjonalforsamling, Føderalforsamlingen. Det nedre kammeret utgjøres av Statsdumaen. Føderasjonsrådet er også journalistisk blitt kalt «Regionkammeret».

Føderasjonsrådet (russisk Sovet Federatsii) er satt sammen av to representanter fra hver av føderasjonssubjektene («delstatene» i føderasjonen) uavhengig av disses befolkningsmessige størrelse. Det er (siden 2014) 85 føderasjonssubjekter, og dermed er 170 medlemmer av Føderasjonsrådet valgt fra regionene. I tillegg kan presidenten utpeke medlemmer av Føderasjonsrådet, men ikke mer enn ti prosent av antallet regionalt utpekte medlemmer. Det er således (i 2015) tilsammen 187 medlemmer av Føderasjonsrådet.  

Siden 2011 har Føderasjonsrådet vært ledet av Sankt Petersburgs tidligere guvernør Valentina Matvienko,

Føderasjonsrådets funksjon er å gjennomgå lover vedtatt i Statsdumaen, og enten sende dem i sin helhet videre til presidenten for underskrift eller å sende dem tilbake til Statsdumaen. Statsdumaen kan i så fall sette et eventuelt veto fra Føderasjonsrådet til side ved to tredjedels flertall i to avstemninger.

Presidenten kan da velge mellom å godta Statsdumaens vedtak eller opprettholde Føderasjonsrådets vedtak, og dermed legge ned veto. I tilfelle uenighet mellom de to kamrene, kan det også nedsettes en meglingskommisjon (soglasitel’naja kommissija) for å finne et kompromiss begge kamre kan godta. Ved Grunnlovsendring må forslaget ha støtte fra et flertall på minst to tredeler av medlemmene i Føderasjonsrådet.Statsdumaen kan ikke legge ned veto i slike saker.

Føderasjonsrådet godkjenner presidentens nominasjoner til Høyesterett og Grunnlovsdomstolen. Ved innføring av krigs- og unntakstilstand samt ved endringer av grensene mellom føderasjonssubjektene skal Føderasjonsrådet godkjenne presidentens dekreter. Alle lover vedrørende skatt, finanser, toll, internasjonale avtaler og erklæring av krig må godkjennes av Føderasjonsrådet.    

I 1993, ved det første valget til nasjonalforsamling, ble medlemmene av Føderasjonsrådet valgt i allmenne valg. Grunnloven av 1993 fastsatte ikke valgreglene til Føderasjonsrådet, og det ble fra 1995 praksis at hvert føderasjonssubjekt ble representert av dets øverste leder (guvernøren) og formannen for den regionale lovgivende forsamlingen. Et av Vladimir Putins første tiltak da han tok over som president i 2000, var å legge fram et lovforslag som endret denne ordningen slik at guvernøren og regionalforsamlingen utpekte hver sin representant til Føderasjonsrådet.

Den folkevalgte forsamlingen i hvert føderasjonssubjekt velger én representant til Føderasjonsrådet etter forslag fra formannen eller en gruppe på ikke mindre enn en tredel av de folkevalgte. Representanten velges med alminnelig flertall. Også den utøvende makten (guvernøren) i hvert føderasjonssubjekt sender én representant til Føderasjonsrådet etter dekret fra guvernøren. Dette dekretet må så godkjennes av den folkevalgte forsamlingen i føderasjonssubjektet med minst to tredels flertall. 

En ordning der guvernør og regionalforsamling kunne kalle tilbake sine respektive utsendinger, ble samtidig innført, men denne ordningen ble opphevet i 2004 til fordel for en ordning der formannen i Føderasjonsrådet må ta initiativet til tilbakekallelse. I motsetning til i Statsdumaen går (siden 2002) medlemmene av Føderasjonsrådet ikke sammen i partipolitiske fraksjoner.

I 2004 ble ordningen med direktevalgte guvernører erstattet med en ordning der presidenten utpeker dem. Dernest ble de godkjent av den lovgivende forsamlingen i det aktuelle føderasjonssubjektet. Dermed økte presidentens indirekte innflytelse over nasjonalforsamlingen. I 2012 ble imidlertid ordningen med folkevalgte guvernører gjeninnført.

Se også Russlands politiske system.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.