Rasmus Løland, født i Suldal, norsk forfatter. Han fikk trykt sine første fortellinger i Fedraheimen i slutten av 1880-årene, og debuterte i bokform 1891 med Folkeliv. Året etter kom Skuld, Paa sjølvstyr og Ungar, de to siste med fremragende barneskildringer. Sammen med Kor vart det av jola? (1894) og Det store nashorne (1900), vitner disse om en sjelden sans for barnesinnet, og de er preget av en intim og fornem stilkunst.

Romanen Skattegravaren (1893) behandler hans hovedmotiv: mennesker som har vanskelig for å realisere seg selv i livet, et problem som også berøres i den sterkt selvbiografiske romanen Aasmund Aarak (1902). Av hans mange novellesamlinger kan nevnes Emne (1896), Hugtekne (1897), Jordvend (1898). Posthumt kom Hundrad aar og Paa skuggesida, den siste med etterord av Arne Garborg. En utgave Barnebøker kom i 2 bd. 1923–25, Skrifter i samling i 4 bd. 1941–42 og Noveller i 1972.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.