Sognefjellsveien

Sognefjellsveien mot Smørstabbreen.
Sognefjellsveien på vestsiden.

Artikkelstart

Sognefjellsveien er en del av riksvei 55, og også nasjonal turistvei mellom Fossbergom i Lom i Innlandet fylke og Gaupne i Luster kommune i Vestland fylke. Turistveien er 108 km lang og Sognefjellsveien regnes som Nord-Europas høyeste fjellovergang med Fantesteinen som høyeste punkt, 1434 moh. Den ble åpnet som bilvei i 1938 og fikk status som Norges første turistvei i 1997, og stod ferdig opprustet i 2003. Veien er vinterstengt mellom Bøverdalen og Turtagrø. Fra Sognefjellsveien er det merkede fotturruter til Jotunheimen og Breheimen.

Historikk

Sognefjellsveien er og en flere hundre år gammel ferdselsvei over høyfjellet mellom Bøverdalen i Lom og Fortun i Luster kommune. Et veibrev fra omkring 1400 påla visse gårder i Lom å gjøre veien farbar til Midt-Sognefjell og sørge for at klopper og broer var i stand. Dølene kalte fjellet Sognefjell mens sogningene kalte det Dølafjell. Dølene fraktet smør, ost, huder, ull og tjære med kløv til Luster. I Skjolden ble varene vanligvis lastet over på jekter som sørget for frakten videre. Fra Sogn ble det vanligvis fraktet korn, jern og salt tilbake over fjellet.

Både uvær og tyver gjorde turen over fjellet risikabel så ofte gikk det store følger med hester og folk sammen over fjellet. Siste overnattingsted på østsiden av fjellet var den flere hundre år gamle steinbua Krossboden. Der ble Krossbu (Krosshø Hotell) åpnet i 1902. Inne på fjellet var det enkel overnatting i den primitive Hervabui, men i 1888 ble det åpnet to hoteller på Turtagrø på vestsiden av fjellovergangen

Turistene kommer

Norges høyestliggende fjellovergang lokket også de første turistene over fjellet. Blant disse var kjente diktere som Henrik Wergeland, som gikk der i 1832 og Henrik Ibsen i 1862. Begge fikk inspirasjon til dikt på turen. Wergelands til sitt Spaniolen og Ibsen sannsynligvis til både Peer Gynt og Brand. Kronprins Karl, senere Karl XV red fra Fortun til Lom i 1856. Broren, arveprins Oscar Fredrik, senere kong Oscar II, dro i motsatt retning i 1860. det er sistnevnte som har fått det kjente utsiktspunktet Oscarshaug oppkalt etter seg.

Veien kommer

Utover 1900-tallet ble det imidlertid et sterkt ønske om en bedre vei over fjellet, og på midten av 1930-tallet ble arbeidsløs ungdom sendt på anleggsarbeid. Opptil 200 stykker ryddet vei med spade, spett, hakke og trillebår fra begge sider. I løpet av et par år var de vel 20 kilometerne med vei over høyfjellet fullført. To av tømmerhyttene som var i bruk under anleggstiden ble så åpnet som kafé og så i 1947 som Sognefjellshytta. Den gamle ferdselsveien over fjellet er i dag markert med store steinvarder, og er en flott fotturrute.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lauritzen, Per Roger. (2004). Sognefjellsveien, fra Sel til Sogndal. Cappelen forlag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg