Hamas' militære virksomhet – med angrep mot Israel iverksatt av dens militære gren, Izz al-Din al-Qassam-styrken – startet i 1992, og vedvarte gjennom 1990-tallet og inn i 2000-årene.
Etter at den jødiske aktivisten Baruch Goldstein utførte sin massakre i Hebron i 1994, gjennomførte Hamas sine første selvmordsaksjoner i Israel. Disse var en medvirkende årsak til at Israel oppførte sin såkalte sikkerhetsmur – også omtalt som separasjonsmuren – mot de palestinske områdene. Blant de første aksjonene var selvmordsangrepet mot en buss i Afula, hvor åtte israelere ble drept. Et av de mest kjente var angrepet mot et hotell i Netanya i mars 2002, der 30 ble drept og over 100 såret.
Hamas var delaktig i opptrappingen av den politiske volden fra palestinsk side på 1990-tallet, gjennom den første og inn i den andre intifada i 2000, etter at fredsprosessen hadde gått i stå. Hamas var avventende til å ta del i den første intifada, som al-Fatah først tok en ledende rolle i, men overtok etter hvert føringen, og la dermed grunnlaget for den senere valgseieren over al-Fatah.
Israel besvarte den militære virksomheten til Hamas dels ved å isolere Gaza gjennom en blokade, dels ved å ta livet av deres ledere og arrestere aktivister, samt gjennom flere direkte militære operasjoner. Organisasjonens øverste leder, Sheikh Ahmad Yassin, ble drept i et israelsk attentat i 2004; deretter ble hans etterfølger Abdel Aziz al-Rantissi drept. Den senere lederen, Khaled Mishaal, ble forsøkt drept av israelske agenter i Amman i 1997, hvoretter Hamas i 1999 ble forbudt i Jordan.
Dette har ført til at den militære virksomheten til Hamas fra 2000-årene for det meste har bestått av rakettbeskytning fra Gaza mot Israel. Målene har vært i den sørlige del av landet, men også områder rundt storbyene Tel Aviv og Jerusalem har blitt rammet.
For å bryte blokaden som ble iverksatt både av Israel og Egypt, ble det opprettet et nettverk av tunneler; først inn i Egypt for å sikre ulike typer forsyninger, deretter inn i Israel med tanke på militære operasjoner. En slik tunnel førte i 2006 til at Hamas tok den israelske soldaten Gilad Shalit til fange, og holdt ham arrestert helt til han ble løslatt under en fangeutveksling i oktober 2011. Deretter bygde Hamas ut sitt underjordiske anlegg for produksjon, oppbevaring, forflytting og utskyting av raketter mot Israel; et omfattende system som også strakte seg inn under den israelske grensen.
De viktigste militære midlene er raketter. I starten var disse hjemmelagede, de såkalte Qassem-rakettene med liten rekkevidde (ti kilometer) og lav effekt. I 2007 ble Grad-raketter med en rekkevidde på 20 kilometer tatt i bruk, mens iranskproduserte Fajr–3 og Fajr–5, med henholdsvis 45 og 75 kilometers rekkevidde ble introdusert under krigen i 2012.
Under krigen i 2014 tok Hamas også i bruk raketten Khaibar-1, med en rekkevidde på 160 kilometer, så vel som styrte missiler for bruk mot de israelske panserstyrkene. Under krigen i 2014 uttalte Iran at landet ville trappe opp våpenstøtten til Hamas. Også den libanesiske Hizbollah-bevegelsen uttrykte sin støtte etter at forbindelsene mellom de to var blitt svekket som følge av borgerkrigen i Syria fra 2012.
Rakettbeskytningen mot sivile mål i Israel er bakgrunnen for flere israelske militære aksjoner mot Gaza, hvorav de største har vært Operation Warm Winter og Operation Cast Lead (2008); Operation Pillar of Defence (2012); Operation Protective Edge (2014).
Forut for disse militære operasjonene, som kom etter at Israel hadde trukket seg ut av Gaza i 2005, hadde det vært en rekke konfrontasjoner mellom Hamas og det israelske forsvaret, og Israel hadde blant annet deportert Hamas-aktivister til Libanon.
Hamas har også kjempet militært mot andre palestinske grupper, særlig al-Fatah i den såkalte krigen om Gaza i 2007. På 1990-tallet henrettet Hamas palestinske ledere for å ha samarbeidet med den israelske okkupasjonsmakten.
Hamas har invitert til en langvarig våpenhvile med Israel (hudna), med krav blant annet om israelsk tilbaketrekking fra alle okkuperte områdene og etablering av en palestinsk stat, samt – senere – opphevelse av blokade av Gaza. Hamas har også stilt krav om palestinske flyktningers rett til å vende tilbake til Palestina. En våpenhvile mellom Hamas og Israel, framforhandlet av Egypt, var i kraft fra juni til desember i 2008.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.