Gazas økonomi har etter Israels okkupasjonen i 1967 vært sterkt avhengig av den israelske, etter tidligere å ha vært knyttet til Egypts. Denne situasjonen vedvarte etter etableringen av de palestinske selvstyreområdene i 1994, og økonomien har blitt skadelidende under et forverret politisk forhold mellom palestinske og israelske myndigheter på 2000-tallet. Ikke minst har dette vært tilfellet fra høsten 2000, etter den andre intifadaen.
Palestinsk økonomi generelt er sterkt avhengig av Israel. Dette gjelder enda mer for Gaza enn for Vestbredden, som har et noe bedre næringsgrunnlag, samt en grense mot Jordan.
Gaza har svært få naturressurser, og bare en mindre del av området er egnet til jordbruk, vesentlig grunnet dårlig jordsmonn og mangel på vann.
Det er anslått at rundt 65 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen i Gaza er sysselsatt i tjenesteytende sektor, omtrent 20 prosent i industrien og vel 10 prosent i landbruket. Sysselsettingen i begge sistnevnte sektorer har sunket som følge av Israels isolasjonspolitikk.
Industrien består vesentlig av små familieforetak som produserer forbruksvarer samt foredler jordbruksprodukter som blant annet olivenolje.
Fra jordbruket eksporteres særlig sitrusfrukter og blomster. Flere appelsinlunder er blitt ødelagt av israelske styrker, begrunnet med sikkerhetshensyn.
Den økonomiske avhengigheten av Israel, og dermed sårbarheten for Gazas økonomi, har særlig vært knyttet til transport og til restriksjoner på flyten av personer og varer.
Siden okkupasjonen i 1967 har Israel av sikkerhetsmessige årsaker tatt total kontroll med trafikk til og fra Gaza, også sjøveien. Praktisk talt all handel med omverdenen må gå via Israel. Eksport av varer fra Gaza er i de senere år langt på vei umuliggjort på grunn av Israels blokade.
Tilsvarende har det vært vanskelig å få varer inn i området på annet vis enn via smugling gjennom tunneler fra Egypt. Også Egypt har i hovedsak holdt grensen stengt. Denne politikken har også forhindret palestinsk arbeidskraft i Gaza i å ta seg arbeid i Israel, hvilket inntil intifadaen i 2000 var en svært viktig inntektskilde. Før dette fant over 30 000 arbeid i Israel. Etter intifadaen sank tallet til en tidel, for senere i praksis å ha opphørt.
Israel har også kontrollert vann- og energiforsyningen. Vannforbruket til husholdninger og næringsvirksomheter har de senere år vært betydelig større enn naturlig tilsig av vann, slik at grunnvannstanden er synkende med intrusjon av saltvann. Vannet er enkelte steder til dels sterkt forurenset og uegnet som drikkevann.
Standarden på all infrastruktur, vann- og energiforsyning, kloakkering, avfallshandtering og veinett er gjennomgående meget lav. Den offentlige infrastrukturen ble hardt rammet av de omfattende israelske militære aksjonene mot Gaza etter 2000. Den internasjonale flyplassen som åpnet ved Rafah i 1998 har måttet stenge, og planene for en ny er lagt på is.
Gazas økonomi ble særlig rammet av den krigstilstanden som rådde mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene etter den andre intifadaen, og som førte til en sterk økonomisk tilbakegang i 2000–2002 og senere. Fra september 2000 til 2002 er det anslått at det palestinske bruttonasjonalproduktet sank med 40 prosent.
Gaza omtales ofte som et av de tettest befolkede områdene noe sted. Særlig gjelder dette de åtte leirene med rundt 1,25 millioner FN-registrerte flyktninger, som utgjør et klart flertall av områdets omtrent 1,9 millioner innbyggere.
Kommentarer
13. juli 2014 skrev George Gooding
"Gazastripen er et av de tettest befolkede områder noe sted" står det her, som benyttes ofte i norske medier; men hva er bakgrunnen for denne påstanden?
Befolkningstallene i artikkelen er utdaterte, men på dets grunnlag er befolkningstettheten på Gazastripen ca. 3600 per kvadratkilometer. Dette er ikke i nærheten av å være "et av de tettest befolkede områder noe sted", men er en ganske alminnelig tetthet for urbane områder.
Mer oppdaterte tall tilsier at tettheten er nå oppe i 5000 per kvadratkilometer, men dette er fremdeles ikke blant toppen hvis man sammenligner med alle andre områder i verden, spesielt av samme størrelse.
SNL bør derfor drøfte hvorfor denne artikkelen er ordlagt på denne måten, og om teksten bør endres slik at den blir korrekt.
14. juli 2014 skrev Dag Leraand
Artikkelen har ikke vært oppdatert i elektronisk versjon før nå. Innbyggertall for Gazastripen er uklare, men anslås per 2014 til over 1,8 millioner. Dette er fordel på et areal på 360 kvadratkilometer, hvilket i seg selv gir en forholdsvis høy befolkningstetthet. At Gazastripen er 'et av de tettest befolkede områder i verden' er selvsagt relativt. Men Gazastripen som sådan er ikke et urbant område, med det innbefatter noen tett befolkede byområder – samt, ikke minst, åtte svært tett befolkede flykningleire. Eksempelvis er det i én av disse, Beach Camp, ifølge FN-organisasjonen UNRWA, 87 000 flyktninger på 0,52 km2; i en annen, Jabalia, er det
110,000 registrerte flyktninger på 1,4 km2.
Gazastripens spesielle karakter, inklusive det forhold at området er blokkert av Israel og Egypt, gjør at det vanskelig kan sammenlignes med et hvilket som helst annet landområde.
22. juli 2014 skrev George Gooding
Akkurat. Desto mindre et område man velger ut, desto tettere et område kan man danne. For å bruke "tettest i verden" eller lignende språk, må disse sammenlignes med lignende størrelse områder. Det blir nok vanskelig å sammenligne disse flyktningleirene med alle andre steder i verden på 0,5-1,5 km2. Uansett kan man nok fastslå at det er meget tette områder, men å ekstrapolere dette til å gjelde hele Gazastripen blir misvisende.
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.