Med mange ulike filmutdanninger og flere internasjonale festivaler har israelsk filmindustri et solid grunnlag. De fleste filmene som produseres er spilt inn på hebraisk, men det finnes også produksjoner på andre språk.
Israel har blitt nominert til flere Oscar-priser for beste internasjonale film enn noe annet land i Midtøsten.
Før staten Israel ble opprettet, ble det laget film i Palestina helt fra begynnelsen av stumfilm-æraen. I likhet med mange andre arabiske land fikk Palestina besøk av utsendte filmfotografer tilknyttet Lumière-brødrene fra slutten av 1890-årene. Innflytelse fra utlandet bidro til nasjonalt initiativ.
De første filmopptakene man kjenner til fra Palestina var filmet av Lumière-filmskaperen Jean Alexandre Louis Promio (1868–1926), som filmet scener fra Jaffa og Jerusalem i 1897. Den første filmen man vet om som ble skutt i sin helhet i Palestina, var The First Film of Palestine (1911), en dokumentar laget av Murray Rosenberg fra The English Zionist Federation.
Etter at britene overtok Jerusalem i 1917, begynte en produksjon av nyhetsfilmer. Nathan Axelrod (1905–1987) startet i 1927 produksjonsselskapet Moledet, som laget filmavis og produserte den første helaftens spillefilmen, Vandreren Odet (1933). Også Baruch Agadati (1895–1976) produserte nyhetsfilmer.
Da palestinerne ble drevet på flukt, opplevde en moderat, men begynnende palestinsk filmbransje et tilbakefall, og filmindustrien i det som ble staten Israel vokste frem. Det samme året som Israel ble opprettet, i 1948, gikk lydmannen Yosef Navon og produsenten Yitzhak Agadati sammen og kjøpte film- og studioutstyr via en investor. I 1949 etablerte de filmlaboratoriet Geva øst i Tel Aviv. Samme år grunnla Margot Klausner og Yehoshua Brandstaetter Israel Motion Picture Studios Herzliya – det første israelske filmstudioet.
Boureka-filmer var en populær sjanger i Israel på 1960- og 1970-tallet, med fokus på etniske konflikter mellom jøder fra Europa og Midtøsten, og mellom fattig og rik. Disse filmene var gjerne melodramatiske komedier, som spilte på etniske stereotyper.
Moshe Mizrahi fikk internasjonal suksess med La Vie devant soi (Med livet foran seg, 1977), som ble laget i Frankrike. Av samme generasjon er Uri Zohar, Boaz Davidson og Assi Dayan.
Menahem Golan og Yoram Globus ble internasjonale produsenter av underholdningsfilm utover 1970-tallet, etter å ha slått seg opp i Israel på 1960-tallet.
I 1990-årene gjorde kvinnelige regissører som Dalia Hager med Sommeren med Erika (1991) og Ayeleth Menahemi og Nirith Yaron med Fortellinger fra Tel Aviv (1992) seg bemerket. Amos Gitai fikk internasjonal oppmerksomhet med blant annet Kadosh (1999) og krigsdramaet Kippur (2000).
Utover 2000-tallet har Ari Folman markert seg som en betydelig, israelsk regissør, som særlig har høstet priser og suksess for Vals med Bashir (2008); en animert, dokumentarisk skildring av Folmans egne opplevelser under krigen i Libanon.
I 2014 fikk Elkabetz-søsknene Ronit og Shlomi mye positiv oppmerksomhet internasjonalt for sitt fortettede rettsalsdrama Vivianes kamp.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.