Den israelittiske kunst har vært sterkt knyttet de omkringliggende land, Babylonia, Assyria og Egypt, senere ble den preget av romersk og islamsk kultur. Det meste av den førkristne kunst er nå forsvunnet, mens utgravninger i Gaza, Jerusalem og Jeriko viser at det i byggekunsten ble brukt soltørket tegl meget tidlig og kvadre allerede 1000 år fvt. Trekonstruksjoner var vel utviklet, slik det fremgår av beskrivelsen av Salomos tempel. Planløsningen var her fønikisk, mens porttårn og palmesøyler vitner om egyptisk innflytelse. Dekoren hadde vegetabilske motiver fordi læren forbød gude- eller menneskefremstillinger. Av samme grunn finnes heller ikke friskulptur. De kjeruber med flere par vinger som omtales i Kongenes bok, er resultat av sterk mesopotamisk påvirkning.

Under makkabeerne (100-tallet fvt.) begynte den hellenistiske innflytelse, og i Jerusalem finnes atskillige rester bevart fra romersk tid. Romersk kunst påvirket i noen grad også den jødiske. Særlig fra senantikken er det bevart gulvmosaikker fra synagoger som viser dyre- og menneskefremstillinger inspirert av klassisk mytologi. I tidlig kristen tid fant det sted en rik byggevirksomhet, dels av lokal karakter og dels på keiserlig befaling, som de store konstantinske helligdommene i Jerusalem og Betlehem fra 300-tallet. 

Israelsk kunst etter 1900 har stort sett gjennomgått de samme faser som den europeiske. Men immigrantkunstnerne måtte gjennom en vanskelig tilpasningsprosess før de fant sin nye uttrykksform. Bezalel,den første skole for kunst og kunsthåndverk, ble grunnlagt i Jerusalem 1906 av Boris Schatz (1867–1932), som forstod å forene gamle tradisjoner med moderne utvikling; han kan sies å være skaperen av det moderne kunstmiljø i Israel. Kunstnere som innvandret før den første verdenskrig, mente å finne inspirasjon i båndene som knyttet dem til landets fortid, men da den store immigrasjonen satte inn etter krigen, gikk kunstlivet over i en ny fase. De fleste kunstnere kom fra Øst-Europa og var påvirket av miljøet der, og utover i 1920-årene kom skillet tydeligere frem, ved unge innfødte kunstnere som malerne Nahum Gutman, Bezalel Schatz og immigranter som alt hadde akklimatisert seg, Israel Paldi, Reuven Rubin og Menahim Shemi, alle utdannet ved Bezalel. De ville finne frem til en nasjonal kunst, uten å se bakover til ghettoene. De malte gjerne det jødiske miljøet og landskapet rundt Jerusalem.

Neste skritt i utviklingen kom med immigrantkunstnerne fra Hitlers Tyskland. Mange av dem hadde studert i Paris og var sterkt påvirket av moderne fransk kunst, f.eks. dadaisten Marcel Janco (1895–1984).

I 1948 grunnla Yossef Zaritsky og Janco gruppen New Horizons. Denne gruppen markerte sin holdning ved allerede fra starten av å være i opposisjon til den ekspresjonistiske og folkloristiske tradisjon som hadde vært fremherskende i Palestina siden 1920-årene. Utvikling i retning mot en abstrakt kunst under påvirkning av Paris- og New York-skolene ble betraktet som det beste middel til å understreke nødvendigheten av moderne kunst i en moderne stat. Ved hjelp av gruppeutstillinger, årlige «salonger» og et kritisk engasjement gjorde gruppen seg sterkt gjeldende i det nye israelske samfunn. Senere uroligheter, kriger, innvandringsbølger og problemer har imidlertid gitt plass for en stemning av uro og usikkerhet som også preger kunsten. Man har vendt seg vekk fra New Horizons' teorier. En del har søkt ut og arbeider i store sentra som New York, Paris, London og Milano, mens andre søker sitt stoff i de menneskelige, sosiale og politiske problemer som i så høy grad preger det israelske samfunn. Marc Chagall utførte en serie glassmalerier i Hadassah-synagogen i 1962.

Utviklingen innen skulpturen tok til for alvor i 1930-årene, da Ze'ev Ben-Zwi, som hadde stor kunnskap om kubismen, ble knyttet til Bezalel-skolen. En akademisk preget retning var fremherskende før 1948. Stilinnslagene var mange, også oldtidslevninger og arkeologiske funn påvirket skulptørene. I 1960-årene og senere har abstrakt skulptur gjort seg gjeldende. Etter opprettelsen av staten Israel fikk mange billedhuggere oppdrag til offentlige bygninger og plasser. Mange minnesmerker er reist, atskillige med forfølgelsene under nazismen som motiv. Blant disse er Nathan Rapaports monument over forsvarerne i Warszawa-ghettoen (i Warszawa; kopi ved Yad Vashem i Jerusalem). Tel Aviv kom etter hvert til å bli sentrum for moderne kunst. Flere kunstskoler og kunstmuseer ble etablert.

Mye er blitt gjort for å utvikle kunsthåndverket, både det orientalskpregede (yemenittisk og iransk) og mer moderne design – i glass, keramikk, mosaikk, tekstiler, tre og sølv og andre metaller. Kunstnerisk kvalitet preger også mange frimerker Israel har utgitt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.