Først med opprettelsen av den moderne nasjonalstaten Israel i 1948 fikk landet flere permanente danseensembler som bygde på et profesjonelt grunnlag, selv om den russiske immigrantdanseren Rina Nikova allerede i 1920-årene hadde forsøkt å opprette et kompani i Jerusalem. Hennes forsøk på å skape bibelske balletter som kombinerte klassisk teknikk med en mer orientalsk dansestil, ble avløst i 1930-årene av koreografer med mellomeuropeisk bakgrunn som søkte å innføre mer moderne danseformer; men heller ikke dette fikk varige resultater. Det skulle imidlertid vise seg at en ny form for folkelig dans som bygde både på jødisk og arabisk dansetradisjon ble mer populær blant de jødiske emigrantene fra Europa i mellomkrigstiden. Blant dem som innførte denne danseformen var Rivka Sturman, Gurit Kadman og Jardena Cohen.

I 1950 fikk landet sitt første profesjonelle danseteater, Inbal, som i utgangspunktet bygde på de jemenittiske jødenes dansetradisjoner, men som senere også inkorporerte andre folkloristiske danseformer. Grunnleggeren var danseren Sara Levi-Tanai, som ledet ensemblet frem til 1990. I 1960-årene fikk landet to nye kompanier som begge først var støttet av den velstående Betsabée de Rothschild: Batsheva Dance Company i 1964, som opprinnelig bygde på Martha Graham-teknikk, og Bat-Dor Dance Company i 1968. Begge ensembler turnerer ofte utenlands. I 1968 fikk Israel også et mindre, klassisk ballettensemble, Israel Ballet. Det eksisterer også flere amatør- og halvprofesjonelle dansegrupper.

Blant landets mest kjente ballettskoler er Rubin Academy of Music i Jerusalem, The Bat-Dor Studios i Tel Aviv og The Centre for Dance i Haifa. Batsheva-kompaniet har opprettet et Batsheva II, hvor unge dansere og koreografer kan prøve seg frem, samtidig som det sørger for kontinuiteten i hovedkompaniet. Israelsk dansemiljø er også blitt styrket av mange nye dansere og koreografer fra det tidligere Sovjetunionen. Men motstand fra ortodoks jødisk hold, personlige motsetninger og økonomiske innstramninger har satt sitt preg på miljøet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg