1,8 millioner mennesker – om lag 20 prosent av befolkningen i Israel – er palestinske israelere. De er ikke jødiske, men kristne, muslimer og drusere.
De palestinske israelerne ble innbyggere av den jødiske staten da hjemstedene deres over natten ble en del av det israelske territoriet i mai 1948. De har ordinært israelsk statsborgerskap, og kan derfor både stille til politiske valg og avgi sin stemme. I praksis har de imidlertid blitt behandlet som annenrangs borgere i Israel. De står på siden av majoritetssamfunnet i mange saker og er utenfor det som kanskje er den viktigste nasjonsbyggingsinstitusjonen i Israel – det israelske forsvaret. Tjenestegjøring i forsvaret har siden 1948 vært brukt av myndighetene som integreringsverktøy, og de som står utenfor denne ordningen står i realiteten ofte på utsiden av storsamfunnet.
Status for palestinske innbyggere i Øst-Jerusalem er enda mer komplisert. Her lever palestinerne i den delen av Jerusalem som Israel erobret i 1967. Til tross for at det ikke er internasjonalt anerkjent, ser Israel på området som sitt og håndhever israelsk lov og rett i hele byen. Palestinerne i Øst-Jerusalem har ikke israelsk statsborgerskap, men et eget ID-kort som innebærer at de har oppholdstillatelse og noen – men ikke fulle – borgerrettigheter. I 2019 utgjorde disse rundt 340 000 mennesker, omtrent 38 prosent av Jerusalems totale innbyggertall.
Kategorien «andre» utgjør litt under fem prosent av den totale befolkningen (434 000 i 2019), og består stort sett av ikke-jøder som har innvandret til landet via familiegjenforening eller som en del av tilbakevendelsesloven, men som ikke regnes som jødiske i henhold til statens ortodokse bestemmelser.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.