Trondenes fort

Kanon I, kalt Barbara, er museumskanonen på Trondenes fort.
Det er ikke dokumentert hvorfor kanonen ble kalt Barbara, men én teori går ut på at det har med helgenen St. Barbara å gjøre. Hun er blant annet skytshelgen for artilleristene.
Barbara-kanonen
Forsvarsbygg.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Anlegget ligger inne i en aktiv militær leir, men det drives museum i Kanon I, Barbara. Bildet viser besøkende ved inngangen til kanonbunkeren.
Besøkende
Forsvarsbygg.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Trondenes fort, eller «Adolfkanonen», er et stort kystfort fra andre verdenskrigTrondeneshalvøya rett nordøst for Harstad sentrum. Hovedskytset består av fire grovkalibrede (40,6 cm) kanoner som ligger på rad og rekke midt oppe på halvøya. Fortet befinner seg innenfor gjerdet til dagens Trondenes leir, som er et operativt anlegg for det norske Forsvaret.

Fortet legger beslag på et betydelig landareal og består, i tillegg til de fire store kanonbrønnene med tilhørende servicebunkere, av en rekke andre bygg og anlegg; ammunisjonsbunkere, forskjellige typer skytestillinger, kommandoplass og annen infrastruktur. Anlegget eies i dag av Staten og forvaltes av Forsvarsbygg.

Bakgrunn for etableringen

Trondenes fort var en del av Atlanterhavsvollen og ble anlagt av den tyske okkupasjonsmakten fra 1942. Fortet, kalt Batterie Trondenes, skulle sammen med et tilsvarende anlegg på Engeløya i Steigen blant annet kontrollere og beskytte innseilingen til den for tyskerne svært viktige havnebyen Narvik. Derfra ble det nemlig skipet ut jernmalm som de var helt avhengige av i krigføringen sin. Anlegget på Engeløya, kalt både Batterie Dietl og Fort Dietl, hadde tre av samme type kanoner som Trondenes og skulle sikre Vestfjorden i vest. Trondenes sikret de nordlige innseilingene.

Britene hadde anlagt et luftvernbatteri på samme sted før den norske kapitulasjonen i 1940. Dette ble overtatt, og altså etter hvert kraftig utbygget, av tyskerne.

Mye av anleggsarbeidet på Trondenes ble, som mange andre plasser særlig i Nord-Norge, gjort av russiske krigsfanger. Disse hadde leir ved Trondenes kirke sør på halvøya. Som ved så mange andre anleggsprosjekter under krigen var det grusomme forhold for fangene som bygde Trondenes fort. Svært mange av fangene – enkelte rapporter sier 800 mennesker – omkom. De døde ble gravlagt mellom leiren og kirkegården sørvest for fortet. Okkupasjonsmakten fordrev også deler av lokalbefolkningen i forbindelse med anleggelsen av fortet, samtidig som store landarealer ble ekspropriert.

Kapasitet og utbredelse

Kanonene på Trondenes er gigantiske konstruksjoner i stål og betong, kanonrøret alene er over 20 m langt. Kanonene var operative i 1943, men byggingen av øvrige deler av anlegget fortsatte helt til krigens slutt. 40,6 cm-kanonene hadde med letteste granattype (600 kg) en skuddvidde på inntil 56 km. Denne typen kanoner var konstruert for tyske slagskip og beregnet for montering i tvillingtårn. Skipene som var tiltenkt disse kanonene ble imidlertid ikke bygget, og skytset ble redisponert blant annet til kystartillerianlegg i Norge.

Tilsvarende kanoner som ved Harstad fantes også på Møvik fort ved Kristiansand (38 cm) og som nevnt Engeløya. Av disse har Møvik og Trondenes fremdeles bevarte kanoner i sine stillinger, hvilket er unikt i verden.

Etter krigen

Fra 1946 ble Trondenes fort en sentral del av det norske kystartilleriet, og den tilhørende leiren vest for fortet ble ytterligere utbygget. Trondenes fort var i full bruk til 1958, da to av kanonene ble tatt ut av mobiliseringsplanene. Nedleggelsen av de to øvrige kanonene ble iverksatt først litt ut på 1960-tallet. Hele tiden var det full, og økende, aktivitet i øvrige deler av Trondenes leir. Mange røster tok etter hvert til orde for å bevare 40,6 cm-batteriet som et museum. På midten av 1970-tallet ble det bestemt at den østligste kanonen, kanon I, kalt Barbara, skulle restaureres til museumsformål. De øvrige ble rehabilitert tidlig på 1990-tallet og er siden tatt vare på.

Fortet på Trondenes er i dag en unik representant for «barbariets kulturminner», altså levninger fra nazistenes destruktive aktivitet på 1930- og 1940-tallet. Kanonene er de eneste bevarte i sitt slag i Europa og regnes – sammen med anleggene på Møvik og trippelkanonen på Austrått fort – som enestående anlegg også internasjonalt.

Det eks-tyske fortsområdet på Trondenes, med de fire kanonene samt et større militærhistorisk interessant område, er vedtatt fredet fordi anlegget har stor verneverdi i nasjonal og internasjonal sammenheng. Fortet inngår også som ett av 14 særskilt verneverdige forsvarshistoriske anlegg omtalt i Stortingsmelding 54 (1992–93) «Nasjonale festningsverk».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg