grågås

Fjærdrakten har hovedsakelig en lys gråbrun farge. Buken er imidlertid gråhvit og undergumpen reint hvit. Til forskjell fra de andre gråbrune gjessene har grågås liten kontrast mellom fargen på kroppen og fargen på hode og hals. Nebbet er påfallende stort og ensfarget guloransje. Føttene er blekt rosa. I flukt kjennes grågås på at fremre del av vingen er lys og har en tydelig kontrast til den mørke bakre delen. Fjærdrakten er lik hos hann og hunn, men hannen er noe større og tyngre.

Grågås kan forveksles med andre gråbrune gjess og da særlig med sædgås og kortnebbgås. Begge disse artene er imidlertid mørkere brun på hode og hals. På kortere avstand kan også farge på nebb og føtter utelukke en forveksling med disse artene.

Grågjess er høylytte og har grove nasale lyder. Mest kjent er en trestavet lyd hvor den første tonen er lysere, litt utdratt og mer betont. Den er beskrevet som «kijaaa-ga-ga». Av og til kan også dypere «ank-ang-ang» høres.

Grågås er utbredt fra Island og Skottland, og videre gjennom store deler av Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst. I Norge hekker den nå langs hele kystlinja fra Østfold til Finnmark. Mest tallrik er den imidlertid i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. I Sør-Norge har den etter hvert også begynt å hekke ved næringsrike innsjøer i lavlandet. Grågåsa har i senere år også etablert seg på en rekke nye steder rundt Oslofjorden.

Bestandsutviklingen hos grågås har vært særlig positiv etter 1970-tallet. På starten av 1990-tallet ble den norske hekkebestanden anslått til mellom 7000 og 10 000 par og i 2015 ble den norske hekkebestanden anslått til å telle fra 18 000 til 21 000 par.

Grågås lever av vegetabilsk føde som den i all hovedsak finner på land. Her inngår gress, urter, bær og røtter, og på høsten også en god del spillkorn.

Grågås er en monogam art og så lenge begge fuglene lever holder paret sammen. Hekkelokalitetene ligger vanligvis ved saltvann, ofte på øyer, holmer og skjær med vegetasjon. De kan også hekke i tilknytning til våtmarksområder og ved ferskvann. Reiret ligger vanligvis på bakken og bygges av mose, gress og lyng. Det fôres innvendig med fjær og dun. Det kan ligge åpent i vegetasjonen, men ofte i skjul inntil en stein eller under en busk.

I Sør-Norge legger grågåsa egg allerede fra månedsskiftet mars–april. Lenger nord i landet legges eggene gjerne i slutten av april eller tidlig i mai. De 4–6 eggene ruges av hunnen i 27–28 døgn. Etter 1–2 dager forlater ungene reiret og blir med foreldrene ut på vannet hvor de beiter på vannplanter. Ungene passes av begge foreldrene fram til de er flygedyktige etter 50–60 dager.

Grågås er overveiende en trekkfugl. De ankommer Norge i mars–april og trekker vanligvis sørover i perioden august–oktober. I enkelte områder hvor det utøves jakt på høsten kan dette fremskynde trekket. De fleste grågjess som hekker i Norge overvintrer i Danmark, Tyskland og Nederland. En mindre andel overvintrer i Spania, mens enkelte oppholder seg på kysten av Sør-Vestlandet gjennom vinteren.

I Norge er jakt på grågås tillatt fra 10. august til 23. desember, men med noe senere start i nordlige deler av Nordland og i Troms og Finnmark. På Skagerrakkysten fra Vest-Agder til Svenskegrensa starter jakta først 10. september, men avsluttes også der 23. desember.

• gåsejakt
• gås
• andefamilien
• fugletrekk
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om grågås
• Norsk Ornitologisk Forening: Faktaside om grågås