grågås

Grågås, fugleart i andefamilien. Veier 3–4 kg, omtrent like mye som en middels stor tiur. Gråbrun, spraglet, med lysere underside.

Grågåsa er stamform til de fleste europeiske tamgjessformer. Tamgjess var kjent i Egypt allerede lenge før vår tidsregning og ble tidlig omtalt i Hellas og Roma.

Utbredt over store deler av Europa og Sentral-Asia. Hekker hos oss ved fuktige områder på flatlandet langs kysten fra Rogaland til Porsanger, vanligst fra Trøndelag og nordover. Er hos oss særlig knyttet til holmer og øyer. Har fra midt i 1970-årene også etablert seg i mindre antall enkelte steder langs kysten av Sørlandet og i Oslofjordområdet. Krysning mellom grågås og kanadagås har funnet sted flere ganger, blant annet i Oslo-området.

Norsk ornitologisk forening beregner den norske bestanden til å være 7 000–10 000 hekkende par.

Reiret er en grop i bakken, ofte beskyttet av overhengende buskas. Det fôres med strå, mose og fjær. De 4–6 gulhvite eggene ruges av hunnen i 27–28 dager, og ungene blir flygedyktige etter 35–40 dager. Utpreget vegetarianer.

Overveiende trekkfugl som kommer i perioden mars–mai og drar ut av landet i september–oktober, men enkelte overvintrer langs store deler av kysten. De fleste norske grågjess overvintrer i Spania og Nederland.

Folketro

I eldre folketro tok man gjerne varsel for vær og avling ettersom grågåsplogen fløy høyt eller lavt og kom tidlig eller sent på våren.

Jakt på grågås er tillatt i hele landet fra 10. august til 23. desember, unntatt i de tre nordligste fylkene ned til Rana og Rødøy kommuner, der jakt er tillatt fra 21. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, er jaktstart 10. september. I de fem første dagene av den ordinære jakten er det jaktforbud etter kl. 11.00 i alle fylker unntatt Troms og Finnmark.

• Norsk ornitologisk forening: Faktaside om grågås