Kajakk, lett inuittisk båt, bygd av et treskjelett (eller av hvalknokler) trukket med selskinn. Nesten alltid beregnet for én mann, som sitter i en trang åpning midt i båten, iført en vanntett pels som snøres rundt kanten av åpningen og hindrer vannet i å trenge inn. Man ror kajakken med en dobbelbladet åre. Båten er inntil 5 m lang og 0,5 m bred og har lett for å kantre, men med åren kan padleren lett snu den igjen. På oversiden av kajakken er fangstredskapene festet, slik at de alltid er for hånden under jakten på hval og sel. Den mest fullkomne type finner man hos inuittene på Grønland, og den kan lett holde en permanent fart på ca. 6 knop.

Moderne kajakker til sports- og konkurransebruk ble tidligere bygd av finér, tynne bord eller helst seilduk trukket over et lett treskjelett. Fra ca. 1960 brukes nesten utelukkende glassfiberplast. Turkajakken er noe tyngre og bredere enn konkurransekajakken, som er høyest på midten og lite sjødyktig. Åren kan padleren selv bestemme målene på, vanligst er den noe over 2 m lang, og 20 cm bred i bladene med vekt 250–300 g. Kajakken har ror som padleren styrer med bena, i flermannskajakker er det padleren foran i båten som styrer.

For kajakksport, se padling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. mars 2009 skrev Øivind Børresen

Når de klassiske kajakkene fra Grønland, og forsåvidt fra hele det Nordamerikanske området, nok var opptil 5 meter, var det fordi både inuiter, aleuter, og alle andre -uter, var korte av vekst. De brukte padlerens kroppsmål for å bestemme lengde og bredde for en personlig tilpasset kajakk. De samme reglene brukt for en moderne europeer gir en lengde på 5,30 - 5,50m. Mine personlige mål tilsier at min personlige kajakk skal være 5,37m. Jeg er 184cm høy.

Dessuten: De beste tur- og sjøkajakkene i dag, etter min mening, har ikke ror. De har isteden en kraftig langsgående knekk i skroget mellom side og bunn, sk. "hard chine", slik som inuittenes kajakker,og i tillegg en svakt V-formet bunn. De svinges ved å vippe kajakken på sida: vipp til venstre, padle på venstre side - og kajakken svinger til høyre. Mye mer moro enn ror!

I tillegg har slike kajakker en sk. "skeg", en slags senkekjøl plassert under akterskroget, som justerer kajakkens påvirkning av vind og sjø fra sida. Denne "kjølen" var en av de siste tekniske forbedringene som ble gjort på de grønlandske kajakkene, rundt 1920. Inuittenes versjon av "skeg" var ikke justerbar opp/ned - den var spent fast med ei reim rundt skroget - men var hengslet slik at den la seg på sida dersom den traff is e.l. For å sitere, sånn nogenlunde, en av de beste svenske kajakkkonstruktørene - og svenskene er langt framme her: "En kajakk som trenger ror er en mindreverdig konstruksjon."

Se forøvrig hjemmesida mi, "Øivinds lyse side".

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.