Kajakk ved Kulusuk på Grønland. Av /Hemis/NTB. Begrenset gjenbruk

kajakk

Kajakkpadling har blitt en populær friliuftslivsaktivitet. Her fra Romsdalsfjorden i retning Isfjorden i Rauma i Møre og Romsdal.
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Kajakk er en lang, smal og lett båt for én eller flere personer som sitter med ansiktet i fartsretningen og padler med én åre med åreblad i begge ender. Kajakken stammer fra inuitteneGrønland, og har i moderne tid blitt populær til både konkurranse, rekreasjon og ekspedisjoner.

Moderne kajakker

Surfski er lange, smale og lette kajakker hvor padleren sitter åpent i sittebrønnen.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0
Havkajakk har stor sittebrønn, noe som sikrer god bevegelighet og effektiv bruk av ben, hofte og mage til fremdrift. Denne modellen har senkekjøl (skeg) for mer stabil framdrift.
Skjærgårdskajakk med skeg
Av /NTB.

Moderne kajakker til sports- og konkurransebruk ble tidligere bygd av finér, tynne bord eller helst seilduk trukket over et lett treskjelett. Siden rundt 1960 brukes nesten utelukkende glassfiberplast, og senere har polyetylenplast (PE), som er noe tyngre og mer solid enn glassfiber, vært det vanligste materialet for rekreasjonskajakker. Turkajakken er noe tyngre og bredere enn konkurransekajakken, som er høyest på midten og lite sjødyktig.

Åren kan padleren selv bestemme målene på, vanligst er den noe over to meter lang, og 20 cm bred i bladene med vekt 250–300 g. Mange typer kajakk har ror som padleren styrer med bena. I flermannskajakker er det padleren foran i båten som styrer.

Havkajakken er ment for bølger og ruskevær, langturer med mye bagasje, eller kortere mosjonsturer.

Havkajakk med ror
Av /NTB.

Konkurransekajakk

En konkurransekajakk er ikke mye bredere enn at hoftepartiet til padleren får plass. Dette gjør den rask, men ustabil i vannet.
Av .
K2 konkurransekajakk.
Av .

I banepadling er det konkurransebåter for én, to eller fire padlere.

Benevnelse Antall padlere Største lengde Minste vekt
K-1 1 5,2 meter 12 kg
K-2 2 6,5 meter 18 kg
K-4 4 11 meter 30 kg

Kajakkene er 51–60 cm brede på midten. Kajakkåren er cirka 2,3 m lang med krumme blad vridd ca. 70° i forhold til hverandre. Kajakken kan ha ror som den forreste padleren styrer med bena.

Konkurransene foregår på stillestående vann («flattvann») mest mulig skjermet for vind, enten innsjøer eller spesialanlegg. Distanser er 200 m, 500 m, 1000 m og 5000 m (i Norge 3000 m).

  • Les mer om kajakkpadling som konkurransesport i artikkelen padling.

Fra starten i en K-4-konkurranse i 1960-årene. Båten i bane 6 er den norske såkalte «gullfireren», der en ser Tore Berger (forrest) og Egil Søby (helt til venstre i billedkanten). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Inuittenes kajakker

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Inuittenes kajakker bestod opprinnelig av et skjelett av tre eller hvalknokler trukket med selskinn. Disse er nesten alltid beregnet for én mann, som sitter i en trang åpning midt i båten, iført en vanntett pels som snøres rundt kanten av åpningen og hindrer vannet i å trenge inn.

Inuittenes kajakker er inntil fem meter lange og en halv meter brede og har lett for å kantre, men med åren kan padleren lett snu den igjen. På oversiden av kajakken er fangstredskapene festet, slik at de alltid er for hånden under jakten på hval og sel. De beste kajakkene hos inuittene på Grønland kan lett holde en permanent fart på rundt seks knop.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Øivind Børresen

Når de klassiske kajakkene fra Grønland, og forsåvidt fra hele det Nordamerikanske området, nok var opptil 5 meter, var det fordi både inuiter, aleuter, og alle andre -uter, var korte av vekst. De brukte padlerens kroppsmål for å bestemme lengde og bredde for en personlig tilpasset kajakk. De samme reglene brukt for en moderne europeer gir en lengde på 5,30 - 5,50m. Mine personlige mål tilsier at min personlige kajakk skal være 5,37m. Jeg er 184cm høy. Dessuten: De beste tur- og sjøkajakkene i dag, etter min mening, har ikke ror. De har isteden en kraftig langsgående knekk i skroget mellom side og bunn, sk. "hard chine", slik som inuittenes kajakker,og i tillegg en svakt V-formet bunn. De svinges ved å vippe kajakken på sida: vipp til venstre, padle på venstre side - og kajakken svinger til høyre. Mye mer moro enn ror!I tillegg har slike kajakker en sk. "skeg", en slags senkekjøl plassert under akterskroget, som justerer kajakkens påvirkning av vind og sjø fra sida. Denne "kjølen" var en av de siste tekniske forbedringene som ble gjort på de grønlandske kajakkene, rundt 1920. Inuittenes versjon av "skeg" var ikke justerbar opp/ned - den var spent fast med ei reim rundt skroget - men var hengslet slik at den la seg på sida dersom den traff is e.l. For å sitere, sånn nogenlunde, en av de beste svenske kajakkkonstruktørene - og svenskene er langt framme her: "En kajakk som trenger ror er en mindreverdig konstruksjon."Se forøvrig hjemmesida mi, "Øivinds lyse side".

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg