kapsel (botanikk)

Spisslønn har spaltefrukt, som er en type kapselfrukt. Ved modning spaltes kapselen på langs i enfrøete delfrukter.
Valmueslekta har porekapsler. Frøene slipper ut av hull under den flate arrskiven på toppen av frukten.
Av /Biopix Nature Photos.
Lisens: cc-by-nc
Rutelilje har lokulicid kapsel. Kapselen sprekker opp midt på hvert fruktblad. Skilleveggene inne i frøhuset er synlige på bildet.

Paullinia fuscescens er en tropisk art med skilleveggbrytende kapsler. Skillevegger synes i midten av frukten øverst på bildet.

Av /Flickr Group.
Lisens: cc-by-nc-sa
Revebjelle har skilleveggdelende kapsler.
Av /Wikimedia Commons.
Kjempespringfrø er en art med kapsel som ikke er tørr i moden tilstand. Kapselen sprekker eksplosivt opp og slynger frøene langt fra morplanten. Arten er i kraftig spredning i Norge.
Av /CalPhotos.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Svaleurt er en art i valmuefamilien med skulpelignende kapsel.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: cc-publicdomain

Artikkelstart

Kapsel er en tørr frukttype som sprekker opp ved modning og oftest rommer flere frø. Kapsler er dannet av to eller flere sammenvokste fruktblad. Frøhuset har ofte lite iøynefallende farger.

Faktaboks

Også kjent som

capsula

Det finnes mange typer kapsler, delt inn etter hvordan de sprekker opp under modning. Kapsler kan være delt av skillevegger. Antall skillevegger er da lik antallet fruktblad kapselen er dannet av.

Noen kapsler tørker ikke ut ved modning. Fruktene hos slektene Cyclanthera og springfrøslekta er eksempler på slike frukter.

Eksempler på arter med kapsler som inneholder bare ett frø finnes blant annet i hinnebegerfamilien og portulakkfamilien.

Sporehuset hos moser kalles også kapsler.

Ulike typer kapsler

Lokk-kapsel

Bulmeurt har lokk-kapsel. På bildet er halve begeret fjernet for å synliggjøre frukten.

En lokk-kapsel, også kalt pyxidium, åpnes med et lokk som løsner fra toppen av kapselen. Eksempler er hos nonsblom og bulmeurt, hvor det dannes en ringformet tverrspalte i kapselens øvre del slik at det løsner et «lokk».

Porekapsel

Valmuefrøene slynges ut av små hull i toppen av kapselen når den vaier i vinden.

Porekapsler åpnes ved mange små hull ved toppen eller bunnen av kapselen. Valmuer, torskemunn, og klokker, for eksempel blåklokke, er eksempler på arter med porekapsler. Hos valmuer dannes det små hull øverst i frøhuset som frøene blir slynget ut gjennom når stengelen svaier i vinden.

Sprekk-kapsel

Spekk-kapsler åpnes med langsgående sprekker, og antallet sprekker blir likt antall fruktblad. Sprekk-kapsel finnes for eksempel hos fiol, hestekastanje, geitrams, sverdlilje og revebjelle.

Tannkapsel

Tannkapsler har en åpning i toppen hvor det er to tenner for hvert fruktblad. Tjæreblomslekta er et eksempel på en slekt der artene har tannkapsler. Det er i begynnelsen en tann for hvert fruktblad, men hver tann deler seg i to etter hvert.

Skulper

Skulper er dannet av to sammenvokste fruktblad. Frøene er festet til en tynn ramme rundt en skillevegg i midten av frøhuset. Skulper åpner seg ved at ytterveggene løsner som to klaffer og faller av, mens skilleveggen med frøene blir stående igjen. Skulpe finnes for eksempel hos korsblomster.

Leddskulpe er en type skulpe der frukten innsnevres på tvers mellom de enkelte frøene slik at de enkelte, enfrøede delene til sist faller fra hverandre og spres hver for seg. Åkerreddik er et eksempel på en art med slike frukter.

Oppsprekking

En kapsel som sprekker opp på langs kan sprekke opp på forskjellige måter:

  • Skilleveggdelende (septicid) oppsprekking betyr at fruktbladene skiller lag langs sømmen der de er sammenvokst.

  • Skilleveggbrytende (septifrag) oppsprekking vil si at fruktblad og skillevegger skilles fra hverandre.

  • Romdelende (lokulicid) oppsprekking betyr at sprekkene går langs fruktbladenes midtlinje.

Lignende frukttyper

Skolmkapsler og belger er også tørre frukttyper som åpner seg ved modning, og som noen ganger regnes for å være spesialtyper av kapsler. De er imidlertid bare dannet av ett fruktblad.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg