Riksvåpen, (for monarkier) eller statsvåpen, forbundsvåpen (for republikker), billedlig symbol for en suveren stat eller et statsforbund. Synonymt brukes også generelle betegnelser som statssymbol, statens høyhetstegn, statsemblem og suverenitetstegn. Sammen med flagg brukes våpenet som kjennetegn for staten. Enkelte riksvåpen fremtrer både i skjold- og flaggform – den sistnevnte som statsoverhodets særlige kjennetegn og privilegium. I noen få tilfeller har riksvåpenskjoldet og nasjonalflagget identisk innhold, som Island (moderne) og Sveits (gammelt).

Av 193 nåtidsvåpen for uavhengige stater (2006) er storparten bygd på den gamle vesteuropeiske heraldikk, noe som fremgår bl.a. av at våpenfiguren er innsatt i et skjold. Fra Vestens ordning stammer også tilføyelsen av ytre attributter til skjoldet. En del stater i Asia har som moderne riksvåpen tatt i bruk sine gamle, hjemlige religiøse symboler, i nedarvet artistisk form, f.eks. India (keiser Ashokas hjul) og Indonesia (garuda, hinduismens mytologiske ørn). Japans keiservåpen, krysantemumblomsten, representerer dette lands eget heraldiske system; se heraldikk (japansk heraldikk).

Under de kommunistiske regimer i Sovjetunionen og Øst-Europa fikk statsvåpenet en særpreget utforming, med utstrakt bruk av symboler hentet fra arbeidsliv og produksjon. De fleste av disse våpen er etter kommunismens fall erstattet av landenes tradisjonelle våpen, f.eks. i Russland, som i dag fører det keiserlige våpen fra før 1917.

De fleste gamle europeiske våpen var opprinnelig knyttet til personer (kongeslekter). Det eldste kontinuerlig brukte riksvåpen (kongevåpen) er nå Danmarks (1100-tallet), Englands (ca. 1175, med senere endringer) og Norges (1200-tallet). Et av de eldste ikke-dynastiske riksvåpen er Sveriges Tre kronor (1364), men enda eldre er Irlands harpe (før 1280).

De første europeiske riksvåpen var enkle. Ved opprettelse av unioner delte man ofte skjoldet, ved f.eks. kvadrering, i felter som representerte hver sin riksdel. Enkelte våpen, som det østerrikske keiservåpen og det prøyssiske kongevåpen, kunne inneholde flere titalls felter.

Se også heraldikk og avsnittene Flagg og våpen i de enkelte landartikler. Om det norske riksvåpenet, se Norge (flagg og våpen).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.