riksvåpen

Norges riksvåpen
Av .
Tre kronor er et av de eldste ikke-dynastiske riksvåpen. Våpenet er kjent siden 1330-årene, da det inngår i en våpenfrise fra 1336 i det tidligere pavepalasset i Avignon. Bildet, som er frontispis i en rimkrønike fra Mecklenburg fra slutten av 1370-årene, viser kong Albrecht (til venstre) og hans far Albrecht, hertug av Mecklenburg. Albrecht er den første svenske kongen som er avbildet med Tre kronor.
Av /Ernst von Kirchberg.
Sovjetunionens statssymbol (riksvåpen) ble forbilde for våpen i de fleste østblokkland etter 2. verdenskrig. De kommunistiske symbolene hammer og sigd, som henspiller på alliansen mellom industriarbeidere og bønder, er omkranset av to kornnek drapert med bånd som har teksten «Proletarer i alle land, foren dere!» på alle språk i SSSR - et varierende antall. De fleste av disse riksvåpnene ble borte etter 1991, men Hviterussland har gjeninnført sin versjon, med et kart i stedet for hammer og sigd.

Artikkelstart

Riksvåpen (for monarkier), statsvåpen eller forbundsvåpen (for republikker), er et billedlig symbol for en suveren stat eller et statsforbund. Synonymt brukes også generelle betegnelser som statssymbol, statens høyhetstegn, statsemblem og suverenitetstegn.

Faktaboks

Også kjent som

statsvåpen

forbundsvåpen

Sammen med flagg brukes våpenet som kjennetegn for staten. Enkelte riksvåpen fremtrer både i skjold- og flaggform – den sistnevnte som statsoverhodets særlige kjennetegn og privilegium. I noen få tilfeller har riksvåpenskjoldet og nasjonalflagget identisk innhold, som Island (moderne) og Sveits (gammelt).

Historikk

Av nåværende riks- eller statsvåpen for uavhengige stater er storparten bygd på den gamle vesteuropeiske heraldikken, noe som fremgår blant annet av at våpenfiguren er innsatt i et skjold. Fra Vestens ordning stammer også tilføyelsen av ytre attributter til skjoldet. En del stater i Asia har som moderne riksvåpen tatt i bruk sine gamle, hjemlige religiøse symboler, i nedarvet artistisk form, for eksempel India (keiser Ashokas hjul) og Indonesia (Garuda, hinduismens mytologiske ørn). Japans keiservåpen, krysantemumblomsten, representerer dette landets eget heraldiske system, japansk heraldikk.

Under de kommunistiske regimene i Sovjetunionen og Østblokken på 1900-tallet fikk statsvåpenet en særpreget utforming, med utstrakt bruk av symboler hentet fra arbeidsliv og produksjon. De fleste av disse våpen er etter kommunismens fall erstattet av landenes tradisjonelle våpen, for eksempel i Russland, som i dag fører det keiserlige våpenet fra før den russiske revolusjon i 1917.

De fleste gamle europeiske våpen var opprinnelig knyttet til personer (kongeslekter). Det eldste kontinuerlig brukte riksvåpen (kongevåpen) er nå Danmarks (1100-tallet), Englands (cirka 1175, med senere endringer) og Norges (1200-tallet). Et av de eldste ikke-dynastiske riksvåpen er Sveriges Tre kronor (1364), men enda eldre er Irlands harpe (før 1280).

Mange kongeriker har som Norge en løve i riksvåpenet som symbol på makt og styrke. Løven var «dyrenes konge». Kong Salomo omga seg med løver, og «Løven av Juda» er et bilde på den seirende Kristus. Nordiske konger fant forbilder i England og Skottland, og løver opptrådte også i Böhmen, Nederlandene, Spania og Bulgaria. Konkurrenten var ørnen, som var Romerrikets symbol lenge før heraldisk tid, og den fikk plass i våpen for senere keiserriker og kongeriker som utgikk fra dem: Det bysantinske rike, Russland, Serbia, Romania og Albania, Tyskland, Østerrike og Polen, og Napoleons Frankrike.

De første europeiske riksvåpen var enkle. Ved opprettelse av unioner delte man ofte skjoldet, ved for eksempel ved kvadrering, i felter som representerte hver sin riksdel. Enkelte våpen, som det østerrikske keiservåpenet og det prøyssiske kongevåpenet, kunne inneholde flere titalls felter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg