fagopplæring

I mange sammenhenger brukes fagopplæring og yrkesopplæring om hverandre. Yrkesopplæringen er den overordnede kategorien som inkluderer all læring rettet mot yrkesutøvelse, mens fagopplæringen er spesifikt knyttet til det å oppnå fagbrev eller svennebrev.

Det er ti ulike yrkesfaglige studieprogram i videregående skole og nærmere 200 ulike fag- og svennebrev i Norge. Hovedmodellen er at elevene går to år i videregående skole og deretter har to år som lærling. Denne modellen refereres til som 2+2-modellen. Det eksisterer samtidig flere alternative modeller for yrkesopplæring som gir tilsvarende kompetanser. Læretiden avsluttes med en fagprøve eller svenneprøve som bedømmes av en prøvenemnd.

For arbeidstaker over 21 år kan det fritt inngås lærekontrakt. Det er da fire års læretid i de fleste fag, men det gis fradrag for relevant skole og arbeidspraksis. Voksne med lang praksis har rett til å gå opp til fagprøve for å dokumentere sin kompetanse (se praksiskandidat). Staten og/eller fylkeskommunen gir direkte tilskudd til lærebedrifter.

Ungdom med rett til treårig videregående opplæring som ikke får læreplass, har rett til å fullføre sin opplæring i lærefag på skole. De kan ved avslutningen fremstille seg til fagprøven.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for gjennomføringen av opplæringsloven som regulerer fagopplæringen. Et samarbeidsorgan med bred representasjon fra partene i arbeidslivet bistår som sakkyndig organ. Dette kalles samarbeidsrådet for yrkesopplæring. Mer enn halvparten av medlemmene i dette organet skal representere næringslivet med like mange representanter fra arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

For hvert fagområde under loven skal det være et faglig råd, og i fylkene er det opprettet yrkesopplæringsnemnder. Disse nemndene er fylkeskommunale organer som skal styre arbeidet med den praktiske opplæringen i bedriftene innenfor de rammer som er satt. Nemndene har også ansvaret for, på vegne av fylkeskommunene, å formidle elevene til lærebedriftene. De skal gi råd og informasjon til fylkeskommunen i saker som gjelder fagopplæringen både i den videregående skolen og i arbeidslivet.

I den nye opplæringsloven som trer i kraft 1. august 2024 har alle rett til videregående opplæring frem til man enten har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette kalles fullføringsretten. Elever som har fullført en yrkesfaglig opplæring har rett til påbygning uten tidsbegrensning. Voksne får også rett til én ny yrkesfaglig utdannelse selv om de har bestått en annen utdanning tidligere.

I 2023 var det 52 446 registrerte lærlinger eller lærekandidater ifølge Statistisk sentralbyrå. Utdanningsdirektoratet rapporterer at det totalt sett var 208 000 søkere til videregående opplæring i 2024. Samme år søkte 53 prosent på yrkesfaglige studieprogram på VG1. Tallet på elever er relativt stabilt på de fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er samtidig store forskjeller mellom fylkene. I Finnmark søkte 71 prosent til yrkesfag som førsteønske, mens andelen i Oslo var på 25 prosent.

De mest populære yrkesfaglige studiene var Helse- og oppvekstfag, med 12 prosent av søkerne på landsbasis. På andreplass er Teknologi og industrifag med 11 prosent.

Ifølge analysebrettet til Utdanningsdirektoratet fullførte 30 226 kandidater fag- og svennebrev i 2023. Av disse var 18 888 lærling, 9739 praksiskandidat, 1031 fullførte fagopplæringen i skole (VG3) og 568 tok fagbrev på jobb.

82,5 prosent av de som fullførte yrkesopplæringen var i arbeid etter ett år.

• fagprøve
• skole og utdanning i Norge
• svenneprøve
• videregående skole
• videregående opplæring i Norge

• Utdanningsdirektoratets statistikk fra fag- og yrkesopplæring
• Utdanningsdirektoratet om søkertall til yrkesfag
• Utdanningsdirektoratet om analysebrettet til yrkesfag