Berge Furre

Faktaboks

Berge Furre
Berge Ragnar Furre
Født
13. april 1937
Død
11. januar 2016
Fødested
Sjernarøy
Berge Furre av /Stortingsarkivet. Gjengitt med tillatelse

Foto 1987. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Berge Furre av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Berge Furre

Berge Furre av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Berge Furre, fotografert i 2003.
Berge Furre av /NTB scanpix. Gjengitt med tillatelse

Berge Furre var en norsk historiker, organisasjonsmann og politiker fra Sosialistisk Venstreparti (SV). Han var stortingsrepresentant for Rogaland SV fra 1973 til 1977, og partileder fra 1976 til 1983.

Fra tidligere studieår og gjennom hele sitt voksne liv spilte Furre en sentral rolle på venstresiden i norsk politikk, både som skribent, taler og tillitsvalgt.

I vid forstand var han også en ledende talsmann for de såkalte motkulturene, både målsak og bygdeinteresser. Han markerte seg i særlig grad som kritiker av den offisielle norske forsvars- og sikkerhetspolitikken etter andre verdenskrig.

Som historiker har han satt spor etter seg som forfatter av flere standardverk om nyere norsk historie.

To professorat

Berge Furre var utdannet cand.philol. ved Universitetet i Oslo 1968. Fra 1969 til 1986 var han knyttet til Universitetet i Tromsø, først som universitetslektor i historie og deretter som dosent (1975–85), og til slutt som professor i årene 1985–86.

Fra 1991 til 2007 var Furre professor i teologi ved Universitetet i Oslo, med plikt til å forelese i kirkehistorie. Han ble ordinert til prest i 1998.

Fra Arbeiderpartiet til SF og SV

Den politiske løpebanen startet i Arbeiderpartiet 1955 som aktivt medlem i Sosialistisk Studentlag.

Furre ble tidlig medarbeider i bladet Orientering, som var sterkt kritisk til Arbeiderpartiets utenriks- og sikkerhetspolitiske linje. I 1958 var han en av aktørene i det såkalte "påskeopprøret" mot atomopprustning i det daværende Vest-Tyskland. Furre var også formann i Det Norske Studentersamfund i 1959.

Da Sosialistisk Folkeparti (SF) ble stiftet i 1961, ble Furre partisekretær. Han var nestleder fra 1971 til 1976. I årene 1976–83 var han leder i Sosialistisk Venstreparti.

Som stortingsrepresentant var Furre leder av landbrukskomiteen, og parlamentarisk leder 1975–76. Sammen med Finn Gustavsen var han nær ved å bli stilt for riksrett da de i 1977 offentliggjorde en hemmeligstemplet rapport om navigasjonssystemet Loran C.

Kirkelige verv

Etter stortingskarrieren påtok Berge Furre seg blant annet flere kirkelige verv. Han var medlem av Mellomkirkelig råd 1986–94, styremedlem i Kirkens Bymisjon og medlem av Bakkevig-utvalget 1998–2000, som vurderte statskirkens framtid.

Lund-kommisjonen

Berge Furre var medlem av Lund-kommisjonen, som i årene 1994–96 undersøkte om de hemmelige tjenester hadde drevet ulovlig politisk overvåking.

Mens kommisjonen var i arbeid, ble Furre etterforsket av de samme hemmelige tjenester og mistenkt for å ha samarbeidet med det østtyske sikkerhetspolitiet Stasi under den kalde krigen. Mistanken viste seg å være grunnløs, og Politiets overvåkingstjeneste (POT) og Justisdepartementet fikk hard kritikk for at etterforskningen hadde blitt iverksatt. Justisminister Grete Faremo ble i kjølvannet av kommisjonens innstilling tvunget til å gå av.

Berge Furre var medlem av Den norske Nobelkomite fra 2003 til 2008. Han er tildelt en rekke priser og utmerkelser, blant annet Fritt Ords Pris for 2003.

Forfatterskap

Berge Furres forfatterskap var omfattende. Noen av de viktigste bøkene:

  • Mjølk, bønder og tingmenn, 1971
  • Norsk historie 1905–1940, 1971
  • Soga om Lars Oftedal, 2 bd., 1990
  • Vårt hundreår. Norsk historie 1905–1990 1991
  • Sant og visst. Artiklar, foredrag og preiker, 1997

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg