EF

EF, De europeiske fellesskapene (merk: flertall), var navnet på EU i perioden 1967 til 1993. Disse fellesskapene var:

• Det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF),
• Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF, eng.fork. EEC) 
• Det europeiske atomenergifellesskapet (fork. EURATOM). 

Før 1967 hadde disse organisasjonene hatt hver sine institusjoner - hvert sitt ministerråd, hver sin kommisjon, men likevel felles forsamling og felles domstol.

Ved den såkalte Brysseltraktaten av 1965 (i kraft 1967, også kalt Fusjonsavtalen) ble de tre ministerrådene og de tre kommisjonene slått sammen til én av hvert slag:

• De europeiske fellesskapenes råd
• De europeiske fellesskapenes kommisjon. 

I den første tiden på 1950- og 1960-tallet hadde hele dette komplekset av organisasjoner for enkelhets skyld oftest vært kalt EEC, men ettersom samarbeidet utviklet seg, kom betegnelsen EF i bruk.

I kampanjen før den norske folkeavstemningen i 1972 brukte nei-bevegelsen oftest betegnelsen "EEC" eller "Fellesmarkedet", mens ja-bevegelsen kalte seg "Ja til EF". 

Etter Fusjonsavtalen var det også vanlig at flertallsbetegnelsen "fellesskapene" ble ignorert, og isteden kom den uformelle betegnelsen "Det europeiske fellesskap" i bruk. 

Fra Maastricht-traktatens ratifisering i 1993 ble navnet endret til EU - Den europeiske union.

• Brysseltraktaten av 1965 / Fusjonsavtalen - traktattekst
• Historikk - forholdet Norge-EU - regjeringen.no