EF, De europeiske fellesskapene (merk: flertall), var navnet på det som nå er Den europeiske union (EU) i perioden 1967 til 1993.

EF bestod av tre fellesskap:

Før 1967 hadde disse organisasjonene hver sine institusjoner – hvert sitt ministerråd, hver sin kommisjon, men likevel felles parlamentarisk forsamling og domstol, og var basert på tre ulike traktater.

Ved den såkalte Brusseltraktaten av 1965 (i kraft 1967, også kalt Fusjonstraktaten) ble de tre fellesskapene slått sammen til ett, og de tre ministerrådene og de tre kommisjonene slått sammen til én av hvert slag:

  • De europeiske fellesskapenes Råd
  • De europeiske fellesskapenes Kommisjon.

I den første tiden på 1950- og 1960-tallet hadde hele dette komplekset av organisasjoner for enkelhets skyld oftest vært kalt EEC, men ettersom samarbeidet utviklet seg, kom betegnelsen EF i bruk.

I kampanjen før den norske folkeavstemningen i 1972 brukte nei-bevegelsen oftest betegnelsen "EEC" eller "Fellesmarkedet", mens ja-bevegelsen kalte seg "Ja til EF".

Etter Fusjonstraktaten ble det også vanlig at flertallsbetegnelsen "fellesskapene" ble ignorert, og isteden kom den uformelle betegnelsen "Det europeiske fellesskap" i bruk.

Fra Maastricht-traktatens ratifisering i 1993 ble navnet endret til EU – Den europeiske union.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.