venstre - politikk

Tidligere, særlig på 1800-tallet, var det også vanlig å inkludere liberale politikere og partier som en del av den politiske venstresiden. Etter hvert som konflikten mellom liberale og konservative fikk gradvis mindre betydning i løpet av 1900-tallet, har det i europeisk politikk blitt vanligere å omtale liberale partier som sentrumspartier, eller som borgerlige partier på den politiske høyresiden.

Avleiringer av den eldre språkbruken kan vi blant annet se i noen partinavn, som i navnet på partiet Venstre i Norge. Det samme mønsteret er enda mer uttalt i Danmark, der Venstre ved de siste valgene har vært det største partiet på høyresiden i dansk politikk, mens Radikale Venstre er, i likhet med Venstre i Norge, et borgerlig og sosialliberalt sentrumsparti.

Utenfor Europa kan bruken av venstre og høyre i politikken avvike fra dette mønsteret. Blant annet i USA er det fortsatt vanlig å regne liberale grupperinger, særlig i Det demokratiske partiet, som en del av venstresiden. I andre land, som for eksempel Japan og Sør-Korea, kan sikkerhetspolitiske holdninger også spille en vesentlig rolle for om man tilhører høyre eller venstre side i politikken. I disse landene finner man blant annet en del politikere som står til venstre i økonomiske spørsmål, men som likevel regnes til høyresiden fordi de ønsker et sterkt forsvar og en klar anti-kommunistisk holdning i utenrikspolitikken overfor naboland som Kina og Nord-Korea.

Betegnelser som venstre, høyre og sentrum i politikken har sin opprinnelse fra måten representanter i Nasjonalforsamlingen – og senere i Nasjonalkonventet – organiserte seg på under Den franske revolusjon. I begge disse forsamlingene satt relativt moderate eller konservative representanter til høyre for forsamlingens ordstyrer, mens de mer radikale representantene flokket seg til venstre for ordstyreren.

Mange parlamenter rundt omkring i verden er i ettertid blitt organisert etter dette franske mønsteret, ved at partigruppene sitter samlet fra de mest radikale på venstre side i parlamentet til de mest konservative på høyre side. Unntak fra dette mønsteret finner vi i det norske Stortinget, der representantene har faste plasser og er inndelt geografisk og ikke etter partitilhørighet, eller i det britiske Underhuset, der regjeringspartiet alltid sitter på høyre side sett fra plassen til parlamentets ordstyrer eller Speaker.

• Venstre (norsk politisk parti)
• sosialistiske partier
• sosialdemokratiske partier
• kommunistiske partier
• venstreekstremisme