venstre - politikk

Ordet venstre (med liten forbokstav) eller «venstresiden» er i politisk sammenheng en vanlig betegnelse på politikere og partier som, sammenlignet med sine motparter på høyresiden, blir sett på som forholdsvis radikale eller progressive. I vår egen tid er det særlig sosialistiske politikere og partier som blir omtalt som en del av venstresiden, men det forekommer også at grønne partier blir regnet til venstre side i politikken.

I norsk politikk, særlig i omtalen av norske politiske partier, er betegnelser som venstresiden og venstreorientert mest brukt om de sosialistiske partiene. Disse partiene er kjennetegnet av et relativt positivt syn på offentlig styring og økonomisk omfordeling.

Tidligere bruk av ordet

Tidligere, særlig på 1800-tallet, var det også vanlig å inkludere liberale politikere og partier som en del av den politiske venstresiden. Etter hvert som konflikten mellom liberale og konservative fikk gradvis mindre betydning i løpet av 1900-tallet, har det i europeisk politikk blitt vanligere å omtale liberale partier som sentrumspartier, eller som borgerlige partier på den politiske høyresiden.

Avleiringer av den eldre språkbruken kan vi blant annet se i noen partinavn, som i navnet på partiet Venstre i Norge. Det samme mønsteret er enda mer uttalt i Danmark, der Venstre ved de siste valgene har vært det største partiet på høyresiden i dansk politikk, mens Radikale Venstre er, i likhet med Venstre i Norge, et borgerlig og sosialliberalt sentrumsparti.

Utenfor Europa

Utenfor Europa kan bruken av venstre og høyre i politikken avvike fra dette mønsteret. Blant annet i USA er det fortsatt vanlig å regne liberale grupperinger, særlig i Det demokratiske partiet, som en del av venstresiden. I andre land, som for eksempel Japan og Sør-Korea, kan sikkerhetspolitiske holdninger også spille en vesentlig rolle for om man tilhører høyre eller venstre side i politikken. I disse landene finner man blant annet en del politikere som står til venstre i økonomiske spørsmål, men som likevel regnes til høyresiden fordi de ønsker et sterkt forsvar og en klar anti-kommunistisk holdning i utenrikspolitikken overfor naboland som Kina og Nord-Korea.

Ordets opprinnelse

Betegnelser som venstre, høyre og sentrum i politikken har sin opprinnelse fra måten representanter i Nasjonalforsamlingen – og senere i Nasjonalkonventet – organiserte seg på under Den franske revolusjon. I begge disse forsamlingene satt relativt moderate eller konservative representanter til høyre for forsamlingens ordstyrer, mens de mer radikale representantene flokket seg til venstre for ordstyreren.

Mange parlamenter rundt omkring i verden er i ettertid blitt organisert etter dette franske mønsteret, ved at partigruppene sitter samlet fra de mest radikale på venstre side i parlamentet til de mest konservative på høyre side. Unntak fra dette mønsteret finner vi i det norske Stortinget, der representantene har faste plasser og er inndelt geografisk og ikke etter partitilhørighet, eller i det britiske Underhuset, der regjeringspartiet alltid sitter på høyre side sett fra plassen til parlamentets ordstyrer eller Speaker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg