Første mai. Feiringen av 1. mai fikk et oppsving i 1970-årene, da det ofte var konkurrerende tog på venstresiden. Særlig var den AKP-dominerte “Faglig 1. mai-front” kjent for sine spektakulære demonstrasjonstog med stor oppslutning. Her fra toget i 1981, på slutten av m-l-ernes glansperiode.

Første mai av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Daværende statsminister Jens Stoltenberg holder sin 1. mai-tale på Youngstorget i Oslo 1. mai 2009.

Jens Stoltenberg taler av . CC BY SA 3.0
Follafoss Arbeidermannskor utenfor Folkets hus i Follafoss, 1. mai 1937.
Follafoss Arbeidermannskor av . Falt i det fri (Public domain)

Første mai, internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. Før dagen fikk sin sentrale betydning for arbeiderbevegelsen hadde den i lang tid, i mange land, vært en dag for å ønske våren velkommen.

Opphav

Første mai-feiring i Sel, Gudbrandsdalen, 1910. Det røde flagget er heist til topps, og på fanen i bakgrunnen står det: Vi krever 8 timers arbeidsdag, 8 timers frihet og 8 timers hvile.

Første mai av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Dagens betydning for arbeiderbevegelsen har sitt opphav i USA i 1886. Første mai dette året streiket 200 000 amerikanske arbeidere for innføring av åttetimers arbeidsdag. For å støtte dette kravet arrangerte fagforeninger i Chicago demonstrasjoner, som begynte 1. mai og gjentok seg over flere dager. 3. mai ble to streikende arbeidere drept i trefninger med politiet. Dagen etter inntraff det som har gått inn i historien som Haymarket-tragedien. Da politiet skulle til å oppløse en fredelig demonstrasjon, eksploderte en bombe som drepte syv politimenn. Politiet skjøt så mot demonstrantene og drepte flere. Det eksakte antallet drepte er ukjent, men trolig mellom fire og ti. Syv anarkister ble dømt til døden for bomben mot politiet.

I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisasjon, American Federation of Labor, å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åttetimers arbeidsdag. Med bakgrunn i dette initiativet vedtok stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 å gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag, også fra 1890. Denne datoen ble valgt for å minnes Haymarket-tragedien.

Innhold og betydning

Fane. Fagforeningenes faner har alltid vært sentrale i 1. mai-feiringen rundt om i landet. Bildet viser en av fyrstikkarbeidernes gamle faner. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Fane av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Inntil første verdenskrig stod kravet om åttetimers arbeidsdag i forgrunnen ved demonstrasjonene, senere har dagen gjerne gitt uttrykk for arbeiderbevegelsens krav, program og idéinnhold til enhver tid. Etter den russiske revolusjon i 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjonsdagen (7. november).

I de østeuropeiske landene under kommunismen hadde dagen et sterkt nasjonalistisk preg, som regel med innslag av militærdemonstrasjoner.

Nazistene i Tyskland gjorde i 1933 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelsen ble oppløst. Også i Norge ble 1. mai kalt for «arbeidets dag», og innført som lovfestet fridag av Vidkun Quislings regjering i april 1942. Denne loven ble opphevet i 1945.

I 1947 ble 1. mai igjen offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge. Program og paroler har vært lagt opp av de lokale faglige samorganisasjoner, men siden 1970-årene har ofte venstresosialistiske partier og radikale fraksjoner hatt sine egne opplegg. Også borgerlige partier og enkelte andre organisasjoner har begynt å markere dagen med særskilte arrangementer.

På tross av at feiringen av første mai har sitt opphav i USA, kom feiringen av arbeidernes dag under den kalde krigen til å bli betraktet som «uamerikansk» av flere. Dette hadde sammenheng med dagens betydning for den kommunistiske østblokken. I juli 1958 signerte president Dwight D. Eisenhower en resolusjon som skulle gjøre første mai til «lojalitetsdagen» snarere enn en dag for solidaritet med arbeidere i alle land.

Siden 1887 har den første mandagen i september blitt feiret som «Labor day» i USA.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rothman, Lily. 'The Bloody Story of How May Day Became a Holiday for Workers', Time Magazine, 1. mai 2015.
  • Terjesen, Einar A. Maidagen: 1. mai-feiringens historie i Norge. Oslo: Tiden, 1990.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg