Eilert Sundt

Fri. fri

Eilert Lund Sundt, født i Farsund, norsk teolog og samfunnsforsker; en av foregangsmennene for studiet av Norges folkeliv. 1843–50 arbeidet han som lærer, samtidig som han tok teologisk embetseksamen 1846 og var universitetsstipendiat i kirkehistorie 1849–50. Fra 1845 var han dessuten lærer ved Christiania tukthus. Her lærte han taterne, de såkalte fantene, å kjenne, og tilbød seg å sette seg inn i deres språk, tenkesett og livsforhold i håp om å «vinne dem for sivilisasjonen». Til dette fikk han i 1848 et stipend som ble fornyet hvert år til 1869, idet rammen for studiene hans etter hvert ble utvidet til å omfatte de fattigere befolkningsgruppene generelt.

Arbeidet resulterte i en rekke skrifter der han på grunnlag av selvstendige, personlige undersøkelser skildret viktige sider av store gruppers levesett og livsvilkår. Hans første demografisk-etnografiske Beretning Om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge (1850) ble fulgt av Dødeligheden i Norge (1855), Giftermaal i Norge (1855), Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1857), Piperviken og Ruseløkbakken. Undersøgelser om Arbeidsklassens Kaar og Sæder i Christiania (1858), Ædrueligheds-Tilstanden i Norge (1859), Bygnings-Skikken paa Landet i Norge (1862, ny utg. ved H. M. Schirmer 1900), Fortsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1864), Husfliden i Norge (1867), Renligheds-Stellet i Norge (1869) og Huslivet i Norge (1873), foruten flere Beretninger i tilslutning til enkelte av disse monografiene og en del skildringer av fiskerbefolkningen i tidsskriftet Folkevennen (årg. 1862 og 1865).

Forskningen var på mange måter ment som forarbeider til et stort samlet verk om Folkelivet i Norge, som han planla, men aldri rakk å få utført. Men selv som enkeltarbeider betraktet er hans skrifter betydningsfulle ved sin rikdom på verdifulle enkeltiakttagelser, og de hadde stor innflytelse på realismens forfattere. Sundt var en banebryter for sosiologisk kartlegging av bonde- og arbeiderklassens levesett, en skarpsindig og saklig forsker, og en ivrig talsmann for folkeopplysning og sosiale reformer. Han var redaktør av Folkevennen 1857–66, stiftet Oslo Arbeidersamfund 1864 og var virksom i Folkeopplysningsselskapet.

I befolkningslæren er loven om bølgeformede variasjoner i fødselsnivået med 30 års mellomrom, oppkalt etter ham (Eilert Sundts lov). Eilert Sundts hus, tre bygninger på Blindern, Universitetet i Oslo, huser Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

  • Amundsen, Arne Bugge 2013. "Samlere, forskere og folkeminner på 1800-tallet" i Rogan, Bjarne og Eriksen, Anne (red.) Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie, 2013, isbn 978-82-7099-723-7, 45-51
  • Midbøe, Øyvind: Eilert Sundt og fantesaken, 1968, Finn boken
  • Seip, Anne-Lise: Eilert Sundt : fire studier, 1983, isbn 82-00-06590-1, Finn boken
  • Stenseth, Bodil: Eilert Sundt og det Norge han fant, 2000, isbn 82-05-25749-3,Finn boken
  • Christophersen, H.O.: Eilert Sundt : en dikter i kjensgjerninger, 1962, Finn boken
  • Lindbekk, Tore: Introduksjon til Eilert Sundts sosiologi, 1991, isbn 82-417-0097-0, Finn boken

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.