Eilert Sundt

Faktaboks

Eilert Sundt

Eilert Lund Sundt

Født
8. august 1817, Farsund
Død
13. juni 1875, Eidsvoll

Eilert Lund Sundt, norsk teolog og samfunnsforsker; en av foregangsmennene for studiet av Norges folkeliv.

Artikkelstart

Eilert Lund Sundt var en norsk teolog og samfunnsforsker. Han er en av foregangsmennene for studiet av Norges folkeliv.

Bakgrunn

Fra 1843 til 1850 jobbet Sundt som lærer. Parallelt med dette tok han teologisk embetseksamen i 1846 og var universitetsstipendiat i kirkehistorie fra 1849 til 1850. Fra 1845 var han dessuten lærer ved Christiania tukthus. Her lærte han taterne, de såkalte fantene, å kjenne, og gikk inn for å sette seg inn i deres språk, tenkesett og livsforhold i håp om å «vinne dem for sivilisasjonen». Til dette fikk han i 1848 et stipend som ble fornyet hvert år frem til 1869, samtidig som rammen for studiene hans etter hvert ble utvidet til å omfatte de fattigere befolkningsgruppene generelt.

Verker

Arbeidet resulterte i en rekke skrifter der han på grunnlag av selvstendige, personlige undersøkelser skildret viktige sider av levemåten og livsvilkårene til store grupper. Hans første demografisk-etnografiske Beretning Om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge (1850) ble fulgt av:

  • Dødeligheden i Norge (1855)
  • Giftermaal i Norge (1855)
  • Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1857)
  • Piperviken og Ruseløkbakken. Undersøgelser om Arbeidsklassens Kaar og Sæder i Christiania (1858)
  • Ædrueligheds-Tilstanden i Norge (1859)
  • Bygnings-Skikken paa Landet i Norge (1862, ny utgave ved Herman Major Schirmer i 1900)
  • Fortsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1864)
  • Husfliden i Norge (1867)
  • Renligheds-Stellet i Norge (1869)
  • Huslivet i Norge (1873)

I tillegg skrev han flere Beretninger knyttet til enkelte av disse monografiene og en del skildringer av fiskerbefolkningen i tidsskriftet Folkevennen (årgangene 1862 og 1865).

Betydning

Forskningen var på mange måter ment som forarbeider til et stort samlet verk om Folkelivet i Norge, som han planla, men aldri rakk å lage. Men selv som enkeltarbeider har skriftene hans stor betydning med alle sine verdifulle enkeltobservasjoner, og de fikk stor innflytelse på realismens forfattere. Sundt var banebrytende når det gjaldt sosiologisk kartlegging av bonde- og arbeiderklassens levemåte, en skarpsindig og saklig forsker, og en ivrig talsmann for folkeopplysning og sosiale reformer. Han var redaktør av Folkevennen fra 1857 til 1866, stiftet Oslo Arbeidersamfund 1864 og var aktiv i Folkeopplysningsselskapet.

I befolkningslæren er loven om bølgeformede variasjoner i fødselsnivået med 30 års mellomrom, oppkalt etter ham (Eilert Sundts lov). I Eilert Sundts hus, tre bygninger på Blindern, Universitetet i Oslo, finner man Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Amundsen, Arne Bugge 2013. "Samlere, forskere og folkeminner på 1800-tallet" i Rogan, Bjarne og Eriksen, Anne (red.) Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie, 2013, isbn 978-82-7099-723-7, 45-51
  • Midbøe, Øyvind: Eilert Sundt og fantesaken, 1968, Finn boken
  • Seip, Anne-Lise: Eilert Sundt : fire studier, 1983, isbn 82-00-06590-1, Finn boken
  • Stenseth, Bodil: Eilert Sundt og det Norge han fant, 2000, isbn 82-05-25749-3,Finn boken
  • Christophersen, H.O.: Eilert Sundt : en dikter i kjensgjerninger, 1962, Finn boken
  • Lindbekk, Tore: Introduksjon til Eilert Sundts sosiologi, 1991, isbn 82-417-0097-0, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg