Taiwans utenrikspolitikk

Taiwans utenrikspolitikk domineres av forholdet til Folkerepublikken Kina, som helt siden borgerkrigens slutt i 1949 bestemt Taiwans utenrikspolitiske situasjon. Formelt betrakter ikke en gang Taiwans egen regjering øya som en egen stat, men holder fast ved at det bare finnes ett Kina, der Taiwan utgjør en provins. I den offisielle definisjonen heter det at «Taiwan er en del av Kina, men ikke en del av Folkerepublikken Kina».

Selv om Taiwan i praksis fungerer som et selvstendig land med egen regjering, eget territorium og egen stemme internasjonalt, har mange internasjonale organisasjoner nektet Taiwan medlemskap. Landet er som en følge av dette isolert, men er medlem av Verdens Handelsorganisasjon og har observatørstatus i enkelte økonomiske samarbeidsorganisasjoner (APEC, OECD). Taiwan er også medlem av enkelte internasjonale idrettsforbund, blant annet Den internasjonale olympiske komité IOC og fotballforbundet FIFA.

Taiwans regjering representerte Kina i FN i 1950–1971, men i 1971 fattet generalforsamlingen vedtak om at Folkerepublikken Kina skulle overta denne plassen. Diplomatisk ble Taiwan stadig mer isolert. Det hardeste slaget kom i 1979, da USA normaliserte forbindelsene med Beijing og brøt de offisielle forbindelsene med Taiwan. Kongressen vedtok imidlertid den såkalte Taiwan Relations Act, som åpner for «uoffisielle» forbindelser og amerikansk våpensalg til Taiwan.

Siden 1992 har regjeringene i Beijing og Taipei tidvis hatt en viss kontakt med hverandre gjennom halvoffisielle organer. Trass i bitre politiske uoverensstemmelser, skjedde en tilnærmingsprosess på det praktiske plan. Fra 1987 har Taiwan-borgere fått besøke fastlandet, og i 1990 ble det åpnet for masseturisme. Handelen mellom Taiwan og Kina var lenge offisielt forbudt, men kunne fra 1991 skje åpent, og Folkerepublikken ble Taiwans tredje største handelspartner.

Selv om Taiwan rangeres blant verdens største handelsnasjoner, er landet likevel utelukket fra ASEAN-landenes frihandelsfellesskap, da Kina ikke godtar at Taiwan blir med. Som mottrekk forsøker Taiwan å etablere bilaterale frihandelsavtaler med nabolandene, men også her kan Kina stille seg hindrende i veien.

I mai 2009 kom imidlertid et nytt tegn til politiske tøvær over Taiwanstredet. Beijing godtok da at Taiwan stilte som observatør under årskonferansen til Verdens helseorganisasjon (WHO) i Genève. Tidligere har Kina alltid blokkert at Taiwan får noe som helst med FN-organisasjoner å gjøre, en blokade som har pågått siden 1971 da Taiwan mistet FN-plassen. Taiwan stilte på WHO-kongressen under navnet «Chinese Taipei».

Taiwan og Norge

Taiwan har anstrengt seg for å markere sitt nærvær i land man ikke har formelle forbindelser med, ikke minst i Europa. Landet har et nettverk av handelskontorer, kulturinstitusjoner, fly- og sjøfartskontorer utenlands. Representasjonen i Norge er i form av en de facto ambassade, Taipei Representative Office i Oslo. Norge har ingen tilsvarende ambassade i Taipei.

Taiwan har siden 1980-årene vært blant Norges største handelspartnere i Asia. Norges Eksportråd hadde fra 1989 til 2004 kontor i Taipei, i dag representerer Danmarks handelskontor også Norge. Norges forskningsråd undertegnet 1992 en samarbeidsavtale med Taiwans nasjonale vitenskapsråd; den første avtalen mellom to statlige institusjoner fra Norge og Taiwan.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg