Kjernekraft i Taiwan

Taiwan har få innenlandske energiressurser og 98 prosent av energiforbruket er basert på import. Forbruket er økende grunnet en stadig mer industrialisert økonomi. I perioden 1992–2012 økte energiforbruket med 3,5 prosent per år. Elektrisitetsforbruket økte med 4,4 prosent per år i samme periode, og i 2020 var forbruket per innbygger 10 700 kilowattimer (kWh). Kjernekraft har spilt en viktig rolle og utgjorde 14 prosent av landets samlede kraftproduksjon i 2015, men som følge av at totalt fire reaktorer nå er stengt ned ventes det at kjernekraftens andel vil reduseres til rundt 5 prosent de kommende årene.

I 2020 var kraftproduksjonen i Taiwan 280 terawattimer (TWh), der kullkraft sto for 126 TWh (45 prosent), gasskraft (LNG) bidro med 99,9 TWh (36 prosent), mens produksjonen av kjernekraft var 31,4 TWh (11 prosent). Fornybar energi, hovedsakelig vannkraft og solkraft, utgjorde til sammen 18,5 TWh (7 prosent). Landets økende energiforbruk har gjort at utslippet per innbygger av klimagassen CO₂ nå er tre ganger høyere enn gjennomsnittet i verden, og fortsatt øker dette utslippet. I 2009 ble det satt som mål å øke andelen fornybar energi i kraftmiksen til 20 prosent i 2025.

Landet hadde seks reaktorer i drift fordelt på tre kjernekraftverk. Ett av kraftverkene ble nedlagt i 2019 og et annet i 2023. Kraftverkene har vært driftet av det statlige kraftselskapet Taipower. Den første reaktoren kom i kommersiell drift i 1978 og de taiwanske kjernekraftverkene har siden vært en pålitelig leverandør av kraft med en kapasitetsfaktor som har økt fra 70 prosent på 1980-tallet til 90 prosent på 1990-tallet. Med reaktorer som nå er nedskrevet, er kraftproduksjonen svært konkurransedyktig. I 2008 ble produksjonskostnadene, regnet i USD, beregnet til 1,9 cent/kWh (15 øre/kWh). Dette er langt lavere enn gjennomsnittskostnadene for landets kraftproduksjon som er beregnet til 7,0 cent/kWh. Kullkraftkostnadene er beregnet til 5,8 cent/kWh, mens gasskraft (LNG) koster 11,25 cent/kWh.

Mye av motstanden mot kjernekraft i Taiwan har sammenheng med at landet ligger i et område utsatt for jordskjelv. Etter Fukushima-ulykken er det gjennomført en revurdering av sikkerheten ved kjernekraftverkene, og det overveies om det skal gjennomføres ekstra sikkerhetstiltak med tanke på mulige jordskjelv og tsunamier. Etter valget i 2016 gikk regjeringen inn for å fase ut kjernekraft innen 2025. Dette vil, etter de beregninger som er foretatt av landets økonomidepartement, føre til en økning av prisen på elektrisitet med 10 prosent, en nedgang i Taiwans bruttonasjonalprodukt (BNP) på 0,5 prosent og en økning av CO₂-utslippene med 15 prosent. En folkeavstemning avholdt i 2018 viste at 59 prosent ønsket å videreføre kjernekraft som en viktig del av landets kraftproduksjon. Likevel ble beslutningen om å fase ut kjernekraften opprettholdt av regjeringen som ble gjenvalgt i 2020.

I 1999 startet et arbeid med å bygge et nytt kjernekraftverk ved Lungmen nær Taipei. Kraftverket skulle utstyres med 2 ABWR-reaktorer, hver med en ytelse på 1300 megawatt (MWₑ) (netto). Planen var å fullføre anlegget innen 2004, men under veis møtte prosjektet stor motstand i deler av befolkningen, noe som førte til at anleggsarbeidet ble avbrutt flere ganger. Motstanden fikk fornyet styrke i kjølvannet av Fukushima-ulykken. Videre arbeid med kraftverket ble foreløpig avsluttet i påvente av en folkeavstemning om kraftverkets fremtid. Denne ble gjennomført i desember 2021 og endte med at 52,84 prosent av velgerne stemte mot bygging. Prosjektet ble dermed kansellert.

• kjernekraft i verden
• kjernekraftverk
• økonomi og næringsliv på Taiwan