Gjess. Kanadagås er vår største viltlevende gåseart. Den ble innført til Norge i 1930-årene, og bestanden har i enkelte områder blitt så stor at gåsen betraktes som en skadegjører.

Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Gjess. Grågås

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Gjess er en gruppe slekter i andefamilien. Om det er snakk om en enkelt fugl sier man gås. I Norge er gjess representert ved slektene Branta, Anser og Chen.

Tarsen er hos gjessene lengre enn mellomtåen, og svømmelapp på baktåa mangler; hos endene er det motsatt. Kjønnene er like og med samme utseende hele året.

Dykker aldri, men kan senke seg nesten helt under vann ved fare. I likhet med endene feller gjessene alle de store vingefjærene samtidig og er i noen uker om sommeren (på den nordlige halvkule i juli–august) ikke flygedyktige.

Reir på bakken, hvite egg.

Branta opptrer med fire arter i Norge

Anser opptrer med fem arter i Norge

Stripegås som er unnsluppet fra fangenskap, kan også forekomme.

Chen omfatter kun én art i Norge: snøgås.

Arter som kanadagås, hvitkinngås, grågås og snøgås er blitt oppdrettet i fangenskap i Norge og flyr til dels fritt. Særlig kanadagjess er blitt satt ut i mange distrikter, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.