Gjess. Kanadagås er vår største viltlevende gåseart. Den ble innført til Norge i 1930-årene, og bestanden har i enkelte områder blitt så stor at gåsen betraktes som en skadegjører.

Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Gjess. Grågås

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Gjess er en gruppe fugler innenfor andefamilien. I Norge er gjess representert ved slektene Anser (grå gjess) og Branta (svarte og hvite gjess).

I Fastlands-Norge hekker fem arter: Dverggås, grågås, hvitkinngås, kanadagås og sædgås. I tillegg hekker kortnebbgås og ringgåsSvalbard.

Sporadiske observasjoner av rødhalsgås, polargås, snøgås, stripegås og tundragås forekommer også, men ingen av disse artene hekker i Norge.

Gjess er store andefugler, mellom ender og svaner i størrelse. Kjønnene er like, men hannen er større og tyngre enn hunnen. Fjærdrakten er lik gjennom hele året. I likhet med endene feller gjessene alle de store vingefjærene samtidig og er i 3- 4 uker om sommeren flygeudyktige. Dette sammenfaller med at ungene ennå ikke er flygedyktige.

Gjess er kanskje særlig kjent for sine plogformasjoner når de trekker langs faste ruter mellom hekkeområder og vinterkvarter. Under trekket har også gjess faste rasteområder hvor de kan oppholde seg fra noen dager til noen uker før de fortsetter videre. Med unntak av kanadagås trekker alle våre gjess sørover i løpet av høsten.

Reiret plasseres på bakken og de legger vanligvis fra fire til seks egg som ruges i 28- 30 døgn. Hunnen ruger alene, men hannen holder vakt like i nærheten. Foreldrene er sammen om ungepass. Gjess lever parvis livet ut og det er kjent at de kan bli 30 år gamle. Ungene er flygedyktige etter 40 – 50 døgn.

Gjess dykker aldri, men kan senke seg nesten helt under vann ved fare. Søker næring både på land og i vann. Lever i all hovedsak av planter. Gjess er vanligvis sky fugler på hekkeplassene, men kan være svært så tillitsfulle på rasteplasser når de er på trekk.

Branta, med fem arter i Norge

Anser, med seks arter i Norge

På høsten er det jakt på grågås, kortnebbgås og kanadagås.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.