Gjess. Kanadagås er vår største viltlevende gåseart. Den ble innført til Norge i 1930-årene, og bestanden har i enkelte områder blitt så stor at gåsen betraktes som en skadegjører.

Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Gjess. Grågås

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Gjess er en gruppe slekter i andefamilien. Om det er snakk om en enkelt fugl sier man gås. I Norge er gjess representert ved slektene Branta, Anser og Chen.

Tarsen er hos gjessene lengre enn mellomtåen, og svømmelapp på baktåa mangler; hos endene er det motsatt. Kjønnene er like og med samme utseende hele året.

Dykker aldri, men kan senke seg nesten helt under vann ved fare. I likhet med endene feller gjessene alle de store vingefjærene samtidig og er i noen uker om sommeren (på den nordlige halvkule i juli–august) ikke flygedyktige.

Reir på bakken, hvite egg.

Branta opptrer med fire arter i Norge

Anser opptrer med fem arter i Norge

Stripegås som er unnsluppet fra fangenskap, kan også forekomme.

Chen omfatter kun én art i Norge: snøgås.

Arter som kanadagås, hvitkinngås, grågås og snøgås er blitt oppdrettet i fangenskap i Norge og flyr til dels fritt. Særlig kanadagjess er blitt satt ut i mange distrikter, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.