fyr

Fyr, lys til veiledning for skipstrafikk, anlegg som utsender slikt lys. Per 2000 er det i drift 31 fyrstasjoner med fast betjening i Norge. Videre er det 3960 fyrlamper, 22 radiofyr, 2 tåkesignaler, ca. 13 500 faste og ca. 2000 flytende seilmerker, inkludert 85 lysbøyer av forskjellige typer. Fyr- og merketjenesten i Kystdirektoratet har ansvar for fyrbelysning og seilmerker i Norge. Etaten utgir Norsk Fyrliste (utg. hvert 2. år). Meldinger vedrørende fyrbelysningen blir kunngjort i Sjøkartverkets Etterretninger for Sjøfarende.

Utviklingen av fyrvesenet representerer et viktig element i norsk kulturhistorie; fyranleggene baserte seg på det ypperste av bygningsmessig og teknologisk utvikling. Riksantikvaren har derfor jobbet for å verne et representativt utvalg av anlegg, 83 fyrstasjoner og 5 tåkeklokkeanlegg. Per 2000 er de fleste av disse fredet.

Lyskilde

I de eldre fyranleggene var lyskilden ved, som ble plassert enten i en jernkurv på en vippebom (såkalt fyrvippe) eller i et fyrtårn. Senere ble lyskilden innebygd med glassruter. På 1700-tallet begynte man å bruke kull, og i 1780 ble oljelamper med flate veker introdusert. Ved innføring av rundbrennerveke omkring 1800 fikk man en relativt kraftig og konsentrert lyskilde. Den ble ytterligere forsterket ved hjelp av flere konsentrisk anbrakte veker. En videre utvikling og stor forbedring fikk man ved å plassere parabolsk metallreflektor bak lyskilden, slik at lysstrålen ble kastet fremover i en samlet horisontal strålebunt. Ved et system av reflektorer montert i et roterende apparat kunne man frembringe blinklys. Ved varierende systemer frembrakte man forskjellige lyssignaler, såkalte lyskarakterer (se nedenfor).

Omkring år 1820 konstruerte den franske ingeniøren Augustin Fresnel sin lysbrytende dioptriske linse, som var den hittil mest betydningsfulle oppfinnelse innenfor fyrteknikken. Fresnels oppfinnelse ble i hovedtrekk utviklet i to systemer: 1) Et blinkapparat forsynt med samlelinser som avbøyer lysstrålene både vertikalt og horisontalt og sender dem ut som en forsterket, konsentrert lysbunt. 2) En linse som avbøyer lysstrålene vertikalt og sender dem ut som et horisontalt forsterket lysbelte, fordelt over den horisontale vinkel som linsen omfatter. Linsene ble konstruert i seks normalstørrelses-ordener etter sin brennvidde, fra 150 mm for sjette orden til 920 mm for første orden. Disse betegnelser og dimensjoner benyttes fremdeles i de fleste lands fyrvesener.

En annen stor fordel ved bruk av linser var at lysstyrken ble så kraftig økt at man kunne ta i bruk skjerming med fargede glass, rødt og grønt. Man skjermer med farger i sektorer over urent farvann, mens de hvite sektorene oftest betegner seilbart farvann. Rødt og grønt lys blir også brukt som farge i lanterner i trange farvann for å markere farvannets utstrekning.

I 1850 ble den elektriske lysbue introdusert, og på større bemannede fyr erstattet elektrisitet etter hvert oljebrennere som lyskilde. Som følge av en omfattende moderniseringsplan i tidsrommet 1990–96 er nå all fyrbelysning i Norge ombygd til elektrisk drift. Elektrisk kraft kommer enten fra det vanlige nettet, eller fyrstasjonen har sitt eget elektrisitetsverk med dieselaggregater. På enkelte fyrstasjoner er det montert store solpaneler med tilhørende batteri som gir nødvendig energi. Det er også mulig å benytte bølgekraftgeneratorer til drift av fyrbelysning. Alle fyr har reserveaggregater som automatisk settes i gang hvis det er feil ved hovedkrafttilførselen.

Ubevoktede fyrlykter deles i to hovedkategorier: skjermede fyrlamper og lanterner. Lyskilder her har vært petroleum, acetylengass eller elektrisitet. Skjermede fyrlamper er ca. 3,5 m høye fyrlampehus av jern, aluminium eller glassfiberarmert plast.

Lyskarakter

For å kunne skjelne fyrlys fra andre lys nytter man et system der fyrlysene blir gitt såkalte lyskarakterer. Lyskarakterene kan grovt sett deles i to kategorier eller hovedgrupper: 1) Okkulterende karakterer: Lyset blir avbrutt av (kortere) mørkeperiode(r) med visse mellomrom. 2) Blink: Lysperioden er kortere enn mørkeperioden. Innen disse hovedgrupper finnes en rekke varianter, f.eks. gruppeokkulterende (lys med to eller tre formørkelser), blink hvert tredje sekund, hvert femte sekund eller to blink hvert tiende sekund o.l. Blink av ett sekunds varighet eller kortere benevnes som lynblink. En annen variant er vekslende lys, at lyset skifter til annen farge med visse mellomrom.

Det er oftest fyrlysets kraftkilde som bestemmer karakteren, men det er viktig at ikke fyrlys i nærheten av hverandre får samme karakter, slik at forveksling kan oppstå.

Parafinfyrlamper brenner døgnet rundt, og det er derfor naturlig å gi disse lysrike karakterer (okkulterende). På denne type fyrlamper gjøres det ved at en turbin som drives av den varme luften over lyskilden, påmonteres en eller flere skjermer. Omdreiningshastigheten er 5–10 omdreininger i minuttet og gir tilsvarende antall formørkelser når skjermen passerer foran lyskilden.

I en gassdrevet eller i en elektrisk drevet batterifyrlampe, hvor det både er upraktisk og uøkonomisk å bruke store antall gassflasker eller batterier, vil man nytte blinkkarakterer. Med elektrisk kraft fra lysnettet spiller det mindre rolle hvilke karakterer man nytter, og man kan finne frem til karakterer som gir de beste forhold for skipsfarten. Det er derfor en fordel å ha flest mulig fyrlamper koblet til lysnettet.

Overettlys brukes ofte i trange innseilinger. Disse består av to lys som monteres med relativ stor horisontal avstand og slik at det bakerste lyset sees over det fremste. Når man ser begge lys i én linje, sies de å være overett, og faller da sammen med den kurs fartøyet skal holde. For også å kunne brukes om dagen er de forsynt med lett synlige merker.

På fyrlamper som drives med gass eller med elektrisitet, vil det være montert fotocelle eller solventil som påvirkes av endringer i lysforholdene og automatisk tenner og slokker lyset ved mørkets frembrudd og ved daggry. Elektriske fyrlamper vil vanligvis ha en sekundær kraftkilde for det tilfellet at strømmen skulle bli brutt, likeledes er det en automatisk lampeskifter med 2–6 lyspærer.

I Norge var tidligere all fyrbelysning nord for 59° n.br. (omtrent ved Stavanger) slokket i den lyse årstid. Slokningsperioden varierte fra ca. 20 døgn på 59° n.br. til 31/3 mnd. lengst i nord. Etter hvert som anleggene styres av fotoceller, er det lysforholdene som bestemmer om et fyrlys skal være i funksjon, uavhengig av årstiden og tid på døgnet.

Fyrskip og fyrbøyer

Fyrlys på skip brukes oftest av nasjoner som har langgrunt farvann ved sine kyster, f.eks. USA, Storbritannia og Nederland. Fyrskip er kostbare i anskaffelse og i drift, og anvendes bare der det er nødvendig å ha et kraftig lys- og tåkesignal. Med mer avansert automatikk er mange fyrskip erstattet med fyrtårn som bygges på land og slepes ut og senkes ned på et bestemt sted. I andre tilfeller erstattes fyrskip av store bøyer på 70–80 tonn, utstyrt med vanlige hjelpemidler som lys, tåkesignal og radiofyr, og med dieselaggregater som kraftkilde. Både fyr og bøyer er ubemannet og blir vanligvis fjenstyrt fra land.

I Norge har det vært lite behov for fyrskip, og bare to stykker har vært i drift, et på Lepsørev nord for Ålesund (1856–79) og et på Ildjernsflu utenfor Nesodden i Oslofjorden (1919–67).

De større lysbøyene som nyttes utenfor kysten i Norge er av stål og veier 8–10 tonn. De hadde tidligere acetylengassbrennere som lyskilde, men har nå batteridrift. I tillegg er det i noen utstrekning montert tåkesignal. De mindre lysbøyer i mer skjermet farvann er ofte av plast.

Historikk

Fyrlys har vært brukt helt fra oldtiden, men det har ikke vært mulig å tidfeste eller stedfeste bygging av fyr før det berømte Faros, som ble bygd i årene 299–280 f.Kr. Dette byggverket, som betegnes som et av verdens syv underverk, lå ved innløpet til Alexandria i Egypt. En stor del av tårnet stod i sin opprinnelige form så sent som ca. 1200, da det ble ødelagt av et jordskjelv.

Romerne bygde et relativt stort antall fyr. Et fyr som man mener var oppført av fønikerne eller romerne, er det berømte Coruña fyr (Herkulestårnet), nær Ferrol på nordvestkysten av Spania. Med Romerrikets forfall forsvant også det system av fyrlys som var bygd ut.

Først i begynnelsen av 1300-tallet ble det igjen bygd fyr på noen av de mest utsatte stedene. Frem til reformasjonen var drift av fyr først og fremst en religiøs barmhjertighetsgjerning, og fyrene ble ettersett og vedlikeholdt av eremitter og munker. På 1500-tallet økte utbyggingen av fyr i Europa. Med tiltagende sjøfart fant private personer og organisasjoner at det var god forretning å opprette fyrlys mot rett til å kreve avgift av de fartøyer som nyttet farvannet. Pga. det økende antall fyrlys på 1600- og 1700-tallet og økende forståelse for fyrbelysningens betydning for sikkerheten til sjøs, ble etter hvert fyrvesenet organisert som en offentlig institusjon.

I Norge ble private fyranlegg etablert på Lindesnes i 1655, på Store Færder i 1696, på Kvitsøy og Høgevarde i 1700 og på Rundøy i 1767. Det første anlegget på Lindesnes var i drift mindre enn ett år. I 1755 ble Lindesnes fyr overtatt av Fyrvesenet.

Fyr langs norskekysten

Fyrstasjon,kommune Opprettet Lysvidde (naut. mil) Status
Alnes fyr2, Giske 1853 16,4 u
Anda fyr2, Øksnes 1932 18 u
Andenes fyr2, Andøy 1859 18 u
Asen-Vågøy fyr, Bjugn 1921 16 u
Barøya fyr, Ballangen 1903 15,5 u
Bjørnsund fyr, Fræna 1871 15,3 u
Bremstein fyr2, Vega 1925 18 u
Buholmråsa fyr2, Osen 1917 17 u
Bøkfjord fyr1, Sør-Varanger 1910 16 u
Eigerøy fyr2, Egersund 1854 18,8 u
Erkna fyr, Giske 1869 17,5 u
Feistein fyr¹, Klepp 1859 16,8 u
Fjøløy fyr, Rennesøy 1849 13,8 u
Flatflesa fyr, Sandøy 1902 15 u
Flatholmen fyr, Sola 1862 13,5 u
Flåvær fyr, Herøy 1870 13 u
Fruholmen fyr, Måsøy 1866 19 u
Fugløykalven fyr2, Karlsøy 1920 16 u
Geita fyr2, Askvoll 1897 17 u
Geitungen fyr2, Karmøy 1924 17,8 u
Gjeslingene fyr2, Vikna 1877 14,7 u
Glåpen fyr, Moskenes 1857 17,5 u
Grasøyane fyr2, Ulstein 1886 15,6 u
Grinna fyr, Vikna 1904 14,7 u
Grip fyr2, Kristiansund 1888 19 u
Grønningen1, Kristiansand 1878 13,5 u
Halten fyr2, Frøya 1875 17,5 b
Hatholmen fyr1, Mandal 1867 9,6 u
Haugjegla fyr, Smøla 1905 15,3 u
Haugsholmen fyr, Sande 1876 14 u
Hekkingen fyr2, Lenvik 1859 14,6 u
Hellisøy fyr2, Fedje 1855 18,8 u
Helnes fyr, Nordkapp 1908 17,2 u
Hendanes fyr, Vågsøy 1914 19 u
Hestskjær fyr, Averøy 1879 15 u
Hollenderbåen fyr, Nøtterøy 1989 13,6 u
Holmengrå fyr, Fedje 1892 17 u
Homborsund fyr¹, Grimstad 1879 14,5 u
Homlungen fyr¹, Hvaler 1867 12 u
Jomfruland fyr¹, Kragerø 1839 19 u
Kalsholmen fyr, Meløy 1916 16 u
Kaura fyr², Roan 1931 12,2 u
Kjeungskjær fyr², Ørland 1880 13 u
Kjølnes fyr¹, Berlevåg 1916 15 u
Kråkenes fyr, Vågsøy 1906 17,5 u
Kvanhovden fyr, Flora 1895 17,7 u
Kvitholmen fyr², Eide 1842 15,1 u
Kvitsøy fyr¹, Kvitsøy 1700 18,5 u
Kya fyr², Osen 1920 12,2 u
Landegode fyr², Bodø 1902 17,8 u
Langøytangen fyr, Bamble 1839 13,5 u
Lille Færder¹, Tjøme 1854 19 b
Lille Prestskjær fyr, Sokndal 1895 11,2 u
Lindesnes fyr¹, Lindesnes 1655 19,4 u
Lista fyr¹, Farsund 1836 17,5 u
Litløy fyr, Bø 1912 20 u
Lyngør fyr¹, Tvedestrand 1879 14 u
Makkaur fyr¹, Båtsfjord 1928 17,6 u
Marstein fyr, Austevoll 1877 17,5 u
Medfjordbåen fyr, 1876 9,6 u
Moholmen fyr, Vågan 1914 14,5 u
Myken fyr², Rødøy 1918 16,8 u
Måløy-Skarholmen², Steigen 1922 18 u
Nordøyan fyr², Vikna 1890 17,2 b
Obrestad fyr², Hå 1873 17,6 u
Odderøya fyr ¹, Kristiansand 1832 13,8 u
Oksøy¹, Kristiansand 1832 19 u
Ona fyr², Sandøy 1867 17,8 u
Runde fyr², Herøy 1767 19 u
Ryvarden fyr, Sveio 1849 13,4 u
Ryvingen fyr¹, Mandal 1867 19,5 u
Røværsholmen¹, Haugesund 1892 14,5 u
Skalmen fyr, Smøla 1907 14,8 u
Sklinna fyr², Leka 1910 18,5 u
Skomvær fyr², Røst 1887 18,9 u
Skongenes fyr, Vågsøy 1870 13,9 u
Skrova fyr², Vågan 1922 18 u
Sletringen fyr², Frøya 1899 18,5 u
Slettnes fyr¹, Gamvik 1905 17,6 u
Slåtterøy fyr², Bømlo 1859 18,5 u
Songvår fyr, Mandal 1888 14,5 u
Stabben fyr², Flora 1867 13 u
Stavenes fyr, Averøy 1842 14,3 u
Stavernsodden fyr¹, Larvik 1855 14,9 u
Stavseng fyr¹, Kragerø 1874 12,7 u
Steilene fyr, Nesodden 1837 10,6 u
Store Torungen¹, Arendal 1844 18,5 u
Storholmen fyr, Giske 1920 17 u
Strømtangen fyr¹, kragerø 1874 10,4 u
Strømtangen fyr, Hvaler 1859 11,5 u
Sula fyr², Frøya 1909 18 u
Svenner fyr¹, Larvik 1874 17,8 u
Svinøy fyr, Herøy 1905 18,5 u
Sødre Katland fyr, 1878 8,3 u
Tennholmen fyr, Bodø 1901 15,5 u
Terningen fyr, Hitra 1833 13,4 u
Torbjørnskjær fyr¹, Hvaler 1872 15 u
Torsvåg fyr, Karlsøy 1916 12,5 b3
Tranøy fyr¹, Hamarøy 1864 15,6 u
Træna fyr, Træna 1877 17 u
Tvistein fyr, Larvik 1908 13,2 u
Tyrhaug fyr, Smøla 1833 13,4 u
Ulla fyr², Haram 1874 14,2 u
Utsira fyr², Utsira 1844 23 u
Utvær fyr, Solund 1900 18,6 u
Vardø fyr¹, Vardø 1896 23 u
Værøy fyr, Værøy 1880 12,5 u
Ytterholmen fyr, Herøy 1912 19 u
Ytterøyane fyr², Flora 1881 20,4 u
Åsvær fyr², Dønna 1876 15 u
Nedlagte fyr
Bodø², Bodø 1875
Elle¹, Frogn 1911
Figgeskjær¹, Bamble 1911
Filtvet¹, Hurum 1840
Finnvær², Frøya 1912
Flatøy², Steigen 1882
Haugjegla², Smøla 1922
Heggholmen¹, Oslo 1827
Hogsteinen², Giske 1857
Høgevarde², Karmøy 1700
Lille Torungen¹, Arendal 1844
Lindesnes¹, Farsund 1655
Markøy¹, Lyngdal 1725
Rødberg², Rissa 1881
Saltholmen¹, Lillesand 1882
Sandvikodden¹, Arendal 1844
Skudenes², Karmøy 1799
Store Færder¹, Tjøme 1697
Søndre Langåra¹, Frogn 1896
Sørhaugøy¹, Haugesund 1846
Torgersøy¹, Tønsberg 1851
Tungenes¹, Randaberg 1828
Villa², Flatanger 1839
Ytre Møkkalasset¹, Arendal 1888
Økshamaren¹, Austevoll 1849

U = ubemannet, b = bemannet. Kystverket har i tillegg 4127 lykter, lanterner og lysbøyer langs kysten.

1Fredet

2Inngår i den nasjonale verneplanen for fyrstasjoner

3bemannet til 2007

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Fyrvesen

Tor Wisting

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.