nautisk mil

En nautisk mil er en lengdeenhet som tilsvarer nøyaktig 1852 meter. Enheten brukes til å måle avstand til havs og i luftfart. Den må ikke forveksles med lengdeenheten mil eller den foreldede lengdeenheten sjømil.

I Norge ble lengden på en nautisk mil fastsatt ved lov av 29. juni 1923 nr. 3. Nautisk mil ble godkjent for bruk ved navigasjon til sjøs sammen med SI-enheter. I luften ble det godkjent til bruk ved kongelig resolusjon av 10. juni 1975.

Internasjonalt ble bruken av nautisk mil vedtatt av Den første internasjonale hydrografiske konferanse i 1929. Der ble enheten kalt internasjonal nautisk mil. Enheten er senere akseptert av CIPM som en enhet som "for tiden (er) akseptert for bruk med SI for å tilfredsstille spesielle interesser".

Bruk av buelengder som praktiske lengdeenheter for navigasjon til sjøs kan føres helt tilbake til 1500-tallet. Før Norge begynte med nautiske mil, ble sjømil brukt. En sjømil var definert som 1/15 ekvatorgrad, og ble i 1875 satt lik 7421 meter. En kvartmil var en fjerdedel av en sjømil, 1855,2 meter. 

USA brukte sea mile = 6080,2 feet, lik et midlere bueminutt for alle retninger og punkter over hele jorden. Storbritannia rundet dette til 6080 feet og brukte betegnelsen nautical mile. Begge verdiene er lik 1853,2 meter, rundet til nærmeste desimeter. Se også artikkel med oversikt over eldre og fremmede måleenheter.

Verdien på 1852 meter, som til slutt ble valgt som internasjonal enhet, er lik et midlere meridianminutt, avrundet til nærmeste meter. Siden denne enheten er basert bare på meridianen er den mindre representativ for jorden som helhet.