nautisk mil

Innen vanlig navigasjon på sjøen og ved bruk av sjøkart vil alle distanser normalt måles i nautiske mil eller tiendedeler av denne (en kabellengde). I Norge ble lengden på en nautisk mil fastsatt ved lov av 29. juni 1923 nr. 3. Nautisk mil ble godkjent for bruk ved navigasjon til sjøs sammen med SI-enheter. I luften ble det godkjent til bruk ved kongelig resolusjon av 10. juni 1975.

Internasjonalt ble bruken av nautisk mil vedtatt av Den første internasjonale hydrografiske konferanse i 1929. Der ble enheten kalt internasjonal nautisk mil. Enheten er senere akseptert av CIPM som en enhet som «for tiden (er) akseptert for bruk med SI for å tilfredsstille spesielle interesser».

Det er kjent at de norrøne sjøfarerne på omkring 1000-tallet benyttet basisenheten viku (eller viku sjofar) som lengdemål. En viku tilsvarte 6 nautiske mil. Begrepene dagsroing, halvdøgr og døger er også helt tilbake til Ottar sine reisebeskrivelser på 800-tallet brukt som lengdeenhet. Disse begrepene var henholdsvis 6, 12 og 24 vikur, tilsvarende 36, 72 og 144 nautiske mil.

Fra Rymbegla som kom ut på 1200-tallet, går det frem at det i norrøn tid også var en kobling mellom viku og breddegrader, men buelengdene ble noe unøyaktige siden man på denne tiden hadde relativt unøyaktig beskrivelse av lengdegradene. Rymbegla hadde beskrivelser av avansert astronomisk navigasjon som ganske sikkert var basert på kjennskap til den klassiske greske astronomien (Eratosthenes med flere). I boken tallfestes både breddegradsforandring og distanser mellom steder på norskekysten. Rymbegla beskriver 1 viku til å være 36458,33 fot (engelsk fot på 30,48 cm). En sjettedels viku tilsvarer dermed 1851,96 meter, som i realiteten er identisk med dagens nautiske mil

Bruk av buelengder (1 bueminutt = 1 nautisk mil) som mest praktiske lengdeenheter for navigasjon til sjøs kan føres tilbake til 1500-tallet da gradvis sjøkart med breddegrad-skala kom i bruk. Før Norge begynte med nautiske mil, ble sjømil brukt. En sjømil var definert som 1/15 ekvatorgrad, og ble i 1875 satt lik 7421 meter. En kvartmil var en fjerdedel av en sjømil, 1855,2 meter.

USA brukte sea mile = 6080,2 feet, lik et midlere bueminutt for alle retninger og punkter over hele jorden. Storbritannia rundet dette til 6080 feet og brukte betegnelsen nautical mile. Begge verdiene er lik 1853,2 meter, rundet til nærmeste desimeter.

Et meridianminutt vil på grunn av jordens svakt flattrykte form (ellipsoide) varierer mellom 1843 og 1855 meter fra henholdsvis Ekvator og Nordpolen basert på WGS84 ellipsoiden (geodetisk datum). Verdien på 1852 meter, som til slutt ble valgt som internasjonal enhet, er lik et midlere meridianminutt, avrundet til nærmeste meter.

• navigasjon
• eldre og fremmede lengdeenheter
• sjømil
• sjøkart
• logg

• Kjerstad, Norvald (2016). Navigasjon. Fagbokforlaget.
• Morcken, Roald (1977). Veien mot nord. Sjøfartshistorisk årbok 1977. Bergen Sjøfartsmuseum.