sjømerker

Sjømerker, eller seilmerker, nyttes til veiledning for skipsfarten i kystfarvann. Sjømerker kan være naturformasjoner, som f.eks. fjelltopper, eller iøynefallende byggverk. Med sjømerker mener man imidlertid først og fremst kunstige merker som er anbrakt i seilledene langs kysten og i innseilingsledene til havnene med det formål å være til hjelp for navigeringen. Plassering og vedlikehold av kunstige sjømerker sorterer i Norge under Kystverket. Se også fyr.

Faste merker er jernstenger, jernsøyler, båker og varder. Jernstenger eller -søyler markerer oftest grunner eller undervannsskjær, mens båker og varder står på tørt land. De fleste merker er forsynt med en arm som viser mot det seilbare farvann, og dobbel arm hvis det er seilbart på begge sider av merket. Jernstenger som står utsatt for sjøpågang har ikke ledvisere. Båker og varder er vanligvis svartmalte med hvite vertikale eller horisontale striper. Jernstenger og jernsøyler blir ofte forsynt med et lysreflekterende bånd ifølge et internasjonalt avtalt system på samme måte som for flytende merker, for også å gjøre dem synlige i mørke.

Flytende merker består av lys- eller lydbøyer, eller en kombinasjon av disse, videre av bøyestaker og staker. De store bøyene som nyttes i utenskjærsfarvann i Norge, veier med anker og fortøyning 8–10 tonn. I innenskjærs farvann nyttes lettere utstyr. Bøyestaker og staker er nå oftest laget av plast (glassfiberarmert). I isfarvann brukes helst flytende merker av jern.

Dagmerker er merker som ikke er utstyrt med lys, og som derfor har sin hovedfunksjon om dagen.

En komité oppnevnt av IALA (International Association of Lighthouse Authorities) utarbeidet 1963 retningslinjer for et felles system for sjømerking, som det nå er internasjonal enighet om. Systemet, som kalles The IALA Maritime Buoyage System, skiller mellom lateralmerker for sidehenvisning og kardinalmerker for retningsanvisning.

Lateralmerker innebærer at man har sjømerker av en bestemt type om styrbord og en annen type om babord, uavhengig av kompassretningen. I Norge ble systemet innført på strekningen Lista–svenskegrensen 1980 og Lista–Grense-Jakobselv 1981. Når man seiler østover eller nordover fra Lista, har man røde lateralmerker om babord.

Kardinalmerker, som legges ut i henhold til kompassretningene, har gul og svart farge, og deres lyskarakter vil angi den plassering de har fått. Om dagen kan man også avgjøre plasseringen ved hjelp av den innbyrdes stillingen til bøyenes to toppmerker, som består av svarte trekanter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.