Peiling av landmerke
Ved å peile to landmerker med en peileskive (bilde til venstre), eksempelvis fyrtårn på dagtid, kan skipets posisjon bestemmes.
Peiling av landmerke
Lisens: CC BY SA 3.0
Stevning av fjelltopp
I sjøkartene vil landmerker som egner seg til navigasjon være vist. Her stevner et hurtigruteskip fjellet Torghatten i Nordland.
Stevning av fjelltopp
Lisens: CC BY SA 3.0
Méd i gammelt sjøkart
I eldre sjøkart kunne méd være referert til karakteristiske landmerker. Formålet med slike méd var å trygge seilasen eller finne fiskeplassene.
Méd i gammelt sjøkart
Lisens: CC BY SA 3.0

Landmerke er et lett kjennelig punkt på kysten som benyttes for navigasjon til sjøs. Det kan være fremtredende fjellformasjoner, godt synlige bygninger som kirker og fyrtårn, antenner og lignende. Landmerker som egner seg brukt under navigasjon vil normalt være gjengitt i sjøkartet og beskrevet i losbeskrivelser.

Faktaboks

Også kjent som

landemerke

Landmerkene brukes i navigasjon ved at de normalt peiles med en peileskive. Peilingene settes så ut i sjøkartet, og man vil kunne bestemme sin posisjon. For å bestemme sin posisjon må man ha minst to samtidige peilinger av to forskjellige punkt, alternativt peiling av samme punkt ved to forskjellige tidspunkt (mellomliggende seilas). Det er også vanlig å benytte overettlinjer basert to landmerker. Dette kalles ofte et med, og benyttes ofte av loser under optisk navigasjon langs kysten.

Historikk

Landmerker har vært benyttet i uminnelige tider, ikke minst for å ta seg sikkert gjennom skjærgården og inn til kysten. På eldre sjøkart var viktige med vist som linjer i kartet. Navn på flere fjelltopper langs norskekysten reflekterer at de har egnet seg som landmerke under navigasjon. Eksempel på en slik topp er Norskehesten på øya Alden i Sunnfjord, som man vet de norrøne sjøfarerne benyttet til å ta seg sikkert inn til kysten på Vestlandet.

Helt tilbake i norrøn tid kunne det på strategiske steder langs kysten være bygget varder, kors, tårn og lignende for å identifisere viktige land- og sjømerker for navigasjon. Etter at italieneren Pietro Querini forliste ved Røst i 1431, skrev han i forbindelse med sin hjemreise året etter «og alltid styrte vi efter varder på toppen av øyene, hvilket anga den greieste og dypeste led». Det er også kjent at man på 1600-tallet begynte å kalke punkter på berg og klipper som landmerker. Et av de første eksempel på dette er den såkalte «Risørflekken» som ble etablert av hollandske sjøfarere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kartverket. Den Norske Los – Bind 1
  • Kjerstad, Norvald (2022). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.
  • Kjerstad, Norvald (2021). Fremføring av skip med navigasjonskontroll. Fagbokforlaget.
  • Kjerstad, Norvald (2020). Navigasjon. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg