Radionavigasjon, fellesbetegnelse for navigasjonsmidler som bygger på radioteknikk. Radionavigasjon kan prinsipielt skje etter tre metoder: retningsbestemmelse, sirkelkoordinater og hyperbelkoordinater.

Før den annen verdenskrig benyttet man kun radiopeiling. Opprinnelig (i 1920-årene) ble peilingene foretatt fra landstasjonene. Fartøyet (flyet) anmodet om å bli peilet og fikk så telegrafisk melding om retningen fra landstasjonen. Senere ble det alminnelig med faste landstasjoner (radiofyr), mens peilearbeidet ble utført om bord ved hjelp av spesielle mottagere med direktiv antenne (rammeantenne). Antennen dreies til minimum signal, og retningen avleses direkte på en gradinndelt skala. Det er bygd radiofyr over hele verden.

Fra ca. 1942 bygde tyskerne 5–6 peilestasjoner i Europa, særlig beregnet på navigering under bombetokt mot Storbritannia. Systemet ble kalt Sonne og fikk på engelsk betegnelsen Consol. Sendestasjonene, som brukte frekvenser 200–400 kHz, var kostbare i anlegg og drift. Consol-systemet ble lagt ned i midten av 1990-årene.

De allierte utviklet under den annen verdenskrig og tok i bruk flere radionavigasjonssystemer som utmerket seg ved stor nøyaktighet og enkelhet i bruken. Av systemene basert på sirkelkoordinater er Shoran (short range navigation), som ble utviklet i USA (tilsvarer et britisk system kalt Gee-H) og Oboe, som ble utviklet i Storbritannia. Istedenfor peilingen måles avstanden til faste stasjoner. Sirkelsystemene ble vesentlig brukt til presisjonsbombing av mål på Kontinentet på avstander opptil ca. 400 km fra de faste stasjonene. Nøyaktigheten oppgis til 10–20 m under gunstige forhold. Sirkelsystemene har vesentlig vært benyttet til militære formål, men har også fått anvendelse ved kartleggingsarbeid.

En annen gruppe radionavigasjonssystemer kalles hyperbelsystemer (hyperbolske radionavigasjonssystemer), hvorav de viktigste er Gee, Loran, Decca og Omega (se også hyperbelnavigasjon). Omega var et globalt radionavigasjonssystem beregnet på å dekke hele kloden med åtte stasjoner, hvorav en i Norge. Systemet ble lagt ned på verdensbasis i 1997. Decca er det system som har størst utbredelse i handelsflåten. Nøyaktigheten er bedre enn 100 m på mer enn 500 km avstand fra senderne. Decca-kjedene i Norge ble stengt i 1997. Loran er også et system med lang rekkevidde. De fleste tidligere Loran-stasjoner er lagt ned, men det er under oppbygging en ny Loran C-kjede i Vest-Europa for sivilt bruk.

Tradisjonell radionavigasjon på basis av bakkestasjoner er i ferd med å bli avløst av satellittsystemer. I prinsipp bestemmes posisjonen av en mottager om bord i et fly eller et fartøy ved å måle orienteringen i forhold til en eller flere satellitter i kjente baner. Det nyeste satellittsystemet kalles GPS (Global Positioning System). Ved å benytte dette systemet kan et objekts beliggenhet kunne bestemmes i bredde, lengde og høyde med en nøyaktighet på noen meter.

Russland har et lignende satellittsystem, GLONASS, som opereres av det russiske luftforsvaret på vegne av den russiske regjering. Nøyaktigheten er angitt som bedre enn 55 m. Det arbeides også med et sivilt europeisk satellittnavigasjonssystem, Galileo, etablert av European Commission og European Space Agency. Det vil gi betydelig bedre nøyaktighet, ned til under 1 m, avhengig av hvordan systemet utnyttes.

Det er utviklet spesielle radionavigasjonssystemer for fly i forbindelse med instrumentflygning, bl.a. de internasjonalt standardiserte VOR/DME (VHF Omnidirectional Range/Distance Measuring Equipment), som er et kortdistanse radionavigasjonssystem og ILS (Instrument Landing System), som er et radionavigasjonssystem for innflygning og landing.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.