Kai

Kai. 1) og 2) er eldre kaityper, 3) og 4) nyere kaityper.

Kai
Av /Store norske leksikon ※.

Kai eller brygge er en strandforbygning ved havn eller sjø, innrettet slik at fartøyer kan legge til og utstyrt med tilstøtende opplagsplass for varer og tilhørende forbindelse til land.

Faktaboks

Etymologi
nederlandsk, opprinnelig gallisk

Kaien anlegges enten parallelt med stranden eller som en utstikker, 0,5–1 meter over høyeste vannstand. Dybden må rette seg etter de skipene som skal bruke kaien. For stykkgodsskip i oversjøisk linjefart regnes 11 meters dybde ved laveste vannstand, ved de store oljeraffinerier er kaidybden rundt 20 meter, som tilsvarer 250 000 tonns tankskip. Eldre kaier er gjerne bygd av tre, med pæler som bærer store langsgående bjelker. Oppå disse ligger noe mindre tverrbjelker, og øverst et tykt plankedekke. Kaibredden blir noe større enn vanndybden. Metoden krever lite eller ingen dykking. Senere ble murkaier vanlig, understøttet av pæler i undergrunnen.

Typer

Søylekaier 

Mange kaier bygges på rammede stålrørspæler eller på søyler av stålrør som settes i utsprengte groper og forankres til fjell. Hvilken løsning man velger avhenger av løsmassenes mektighet og beskaffenhet. Pælene eller søylene kan være fra 500 helt opp til 1500 mm i diameter og blir plassert i 2–4 rader, kappet, armert og utstøpt. Betongbjelker støpes så på toppen av disse, vanligvis i kaiens tverretning. For å unngå et ofte både farlig og kostbart forskalingsarbeid over åpen sjø, er det mulig å prefabrikkere dekkeelementer, som så legges mellom bjelkene. Resten av dekket støpes på toppen av dette, til en endelig tykkelse på 400–500 mm. For å ta opp store horisontale krefter fra pullere og fendere, forankres kaien om mulig direkte til fjell, men det er også mulig å bruke nedgravde forankringsplater, ulike stagløsninger eller skråstilte pæler.

Massivkaier

Mens pæle- og søylekaiene er åpne strukturer med begrenset lastkapasitet, kan massivkaiene utføres mer robuste. En vanlig massivkai i Norge er cellespuntkaien, som egner seg for store vanndybder. Kaifundamentet til en slik kai lages ved å ramme ned spunt i store sirkler (celler) med diameter 10–20 meter. Cellene blir normalt forbundet til hverandre ved hjelp av halvbuer av spunt, og alt blir fylt med løsmasser. En støttemur av betong blir støpt ytterst på cellene og blir således kaifronten. På denne monteres siden pullere, fendere, leidere, kantlist, koblingsbokser og annet kaiutstyr. Området bak blir fylt opp med masser, pukk blir lagt ut og ferdig kaidekke av asfalt blir lagt på.

En mye enklere massivkai, som passer best for grunnere vann, kan lages ved å slå ned en rett spuntvegg, forankre denne til massene bak ved hjelp av stålstag og låse spunten på toppen ved å støpe den inn i en betongdrager. Det kan så fylles på med masser bak veggen, og området foran kaien kan mudres for å nå ned til ønsket kote.

Rampekaier

For ferger og ro-ro-skip brukes rampekai, en hengslet bro som kan stilles i forskjellig vinkel etter skipets høyde og etter tidevannet. Kaier forsynes med vannledning og elektriske tilkoblinger, og ofte med jernbanespor og kranbaner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg