peiling

Illustrasjon av forskjellige former for peilinger
Forskjellige peilinger
Lisens: CC BY SA 3.0
Enkel håndholt magnetkompass, spesielt egnet for å ta peilinger.
Peilekompass
Lisens: CC BY SA 3.0
Tar man to samtidige peilinger til forskjellige landmerker (her, fyrlykter) kan posisjonen finnes. Metoden kalles krysspeiling.
Peiling av landmerke
Lisens: CC BY SA 3.0

Peiling er å bestemme den horisontale retningen til et objekt ved hjelp av optiske eller elektroniske hjelpemidler. Innen navigasjon benyttes peilinger mot kjente merker på land eller mot himmellegemer for å bestemme skipets posisjon, men kan også benyttes mot andre fartøy for å bestemme fare for sammenstøt (plotting). Peilinger oppgis i grader (0°–360°). Du kan også lese om peiling innenfor mengdemåling.

Faktaboks

etymologi:

En peiling vil normalt være referert til geografisk nord og kalles da en rettvisende peiling, men kan også være referert til et magnetkompass som da gir en magnetisk peiling eller kompasspeiling. Det finnes håndholdte magnetkompass som er spesielt laget for å ta peilinger. Hvis peilingen er i forhold til skipets midtlinje kalles det er relativ peiling. Relative peilinger vil ha 0° rett forut, og øke mot styrbord (høyre). Rett akterut vil følgelig gi relativ peiling på 180°. Foretas peilinger mot himmellegemer kan disse benyttes til å avdekke eventuelle feil på magnetkompass og gyrokompass. Rettvisende peilinger til himmellegemene er da beregnet ut fra informasjon i Nautisk Almanakk. Bruk av peilinger under oppmåling på land kalles gjerne triangulering.

Metoder og anvendelse

På skip vil man i klassisk navigasjon (terrestrisk navigasjon) benytte en optisk peileskive for å ta peilinger. Med denne finnes retninger til faste punkt på land, som fyr, landmerker, og lignende. Kjenner man retningen til minst to kjente punkter kan man bestemme skipets posisjon med en krysspeiling. Det vil også være mulig å foreta peilinger med en radar og på samme måte fastlegge sin posisjon. Benyttes magnetkompasset som referanse for peilinger må disse rettes for misvisning og deviasjon for å finne rettvisende peilinger. Rettvisende peilinger kan settes direkte ut i et vanlig sjøkart, men må rettes for meridian konvergens hvis de skal settes ut i et kart med UTM-gradnett.

Måles vinkler mellom to kjente punkt vil man kunne benytte vinkelen mellom peilingene til å beregne avstand til punktene. Denne type peiling vil kunne utføres med peileskive eller med en sekstant som holdes horisontalt.

Systematiske peilinger av andre skip, for å avdekke eventuell fare for sammenstøt kalles normalt plotting, og kan gjøres både optisk og ved hjelp av radar. Foretar man peilinger mot et annet skip vil det være fare for sammenstøt dersom den relative peilingen ikke forandres over tid.

Den Internasjonal Maritime Organisasjonen (IMO) stiller krav om at alle skip skal ha peileskive og radar. Tidligere var det også krav om radiopeileapparat hvor man kunne ta radiopeilinger til kjente radiostasjoner og dermed bestemme sin posisjon. Radiopeilinger benyttes nå hovedsakelig i forbindelse med søk og redning, hvor redningsfarkoster kan peile retningen til nødstedte ut fra radiosignalet fra disse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg