Vindvarsel for E6 over Dovrefjell, Dombås, lille julaften 2017: 10 meter per sekund. Av /NTB. Begrenset gjenbruk

værvarsling

Værvarsel vist i Yr-appen
Yr.
Lisens: CC BY 2.0

Værvarsel for Bodø fra Storm.no i februar 2021. Her vises varsel for den nærmeste timen og én uke fram i tid, altså både nåvarsel, korttidsvarsel (neste par dager) og langtidsvarsel.

.

Artikkelstart

Værvarsling er det å forutsi været. Et værvarsel blir formidlet til folk gjennom en værmelding, gjerne av en meteorolog.

Mange er opptatt av hva slags vær det blir. Et godt værvarsel kan avgjøre om grillfesten blir vellykket, men det kan også være avgjørende for om et fly kan lette trygt fra bakken, eller om en båt kommer seg velberget tilbake til land. Siden klimaendringene gjør noen typer ekstremvær, som styrtregn, mer vanlig og kraftigere enn før, blir også varsler om farlig vær stadig viktigere.

Hvordan lages et værvarsel?

Satellittbilde fra Yr 5. februar 2017 som viser nordlys og bylys.
Satellittbilde
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Grunnlaget for værvarsling etter vitenskapelige metoder er i første rekke observasjoner av været slik det er akkurat nå. Dette gir et bilde av tilstanden til atmosfæren. Observasjonene kan være av for eksempel skyer og nedbør gjort av en trent person etter visse kriterier. Det kan også være automatiske målinger av for eksempel lufttrykk, temperatur og fuktighet, enten over land eller over hav. I økende grad brukes også fjernmålte data ved hjelp av værsatellitter.

Observasjoner fra satellitt har hatt særlig stor verdi for forbedring av værvarsling på den sørlige halvkule. Her er det store havområder og dermed færre observasjoner og målinger sammenlignet med på den nordlige halvkule.

Numeriske modeller og post-prosessering

De numeriske værvarslingsmodellene beregner været i punkter i et rutenett.

Yr/Erik Bolstad.
Lisens: CC BY 2.0

Etter å ha skaffet et godt bilde av atmosfærens nåværende tilstand gjennom observasjoner, er det mulig å beregne været fremover i tid. De fysiske lovene som ligger til grunn for værutviklingen er velkjente, og kan beskrives matematisk. De matematiske ligningene er imidlertid svært kompliserte, og kan bare løses av kraftige datamaskiner. I praksis blir dette gjort ved bruk av numeriske værvarslingsmodeller på store superdatamaskiner. Ligningene som brukes i modellene beskriver værelementer i atmosfæren brutt ned i tid og rom til små «celler» eller ruter, og tilstanden eller været i én rute avhenger av rutene som ligger rundt.

Værvarslingsmodellene beregner været fra noen timer til flere dager frem i tid. Selve værvarselet kaller meteorologene en prognose. Prognosen gir en oversikt over værelementer som temperatur, lufttrykk og nedbør for et helt land eller for et annet større område. Raskere datamaskiner gjør det mulig med stadig mer fullstendige løsninger, finere oppdeling av områdene og prognoser lenger frem i tid. Noen værvarslingsmodeller beregner været globalt for hele jordkloden, men disse modellene krever store ressurser og blir bare laget av noen få organisasjoner i verden.

Etter at modellene har gjort sine beregninger og har laget en prognose over været, er det vanlig å bruke flere avanserte statistiske metoder for å korrigere kjente feil og svakheter i modellene. Dette kalles post-prosessering, og er med på å øke kvaliteten og nøyaktigheten til værvarslene. Særlig viktig er dette for å kunne lage værvarsler for hvert enkelt sted med god kvalitet.

Sannsynlighetsvarsler (EPS)

Den type værvarsling som har blitt beskrevet hittil kalles deterministiske varsler. Deterministiske varsler gir én løsning på hvordan været forventes å bli.

De siste årene har det blitt stadig mer vanlig med en ganske ny type varsler, som kalles sannsynlighetsvarsler. For å lage et sannsynlighetsvarsel kjører man modellen flere ganger (typisk et titalls ganger), med små variasjoner i utgangstilstanden hver gang. Slike parallelle beregninger kalles ensembler («samvirkende helheter»), og omtales samlet som Ensemble Prediction Systems (EPS). Basert på utfallet av alle disse enkeltprognosene er det mulig å si noe om hva som er det mest sannsynlige været, eller man kan for eksempel beregne sannsynligheten for at ulike hendelser skal skje, som sannsynligheten for at det blir over 20 varmegrader eller sannsynligheten for at det skal bli vind av storm styrke.

Meteorologens bidrag

Satellittbilde fra 17. februar 2017 som viser polare lavtrykk bygge seg opp i havet. Slike bilder er til god hjelp i meteorologens vurdering av værutviklingen.
Satellittbilde
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter at datamaskinene har gjort sine beregninger, er det en del informasjon som går direkte ut til brukerne, for eksempel på nettsider eller i apper som viser værvarsler for ditt sted. Det er riktig å si at dette er automatiserte varsler, men det ligger mye forskning og menneskelige bidrag bak, gjennom utviklingen av modellene og i bearbeidingen av prognosene for å øke kvaliteten før de gjøres tilgjengelig i ulike værtjenester.

En annen side av værvarslingen innebærer et større bidrag fra meteorologene. Arbeidet til meteorologene handler i stor grad om å få oversikt over været. De ser på observasjoner og målinger hvordan været er nå, de ser på prognoser fra flere ulike værvarslingsmodeller, og de analyserer og sammenfatter all denne informasjonen for å skaffe et helhetlig bilde av værets utvikling. På denne måten sitter meteorologene med god kunnskap om hvor det er spesielt utfordrende å varsle været den aktuelle dagen og hvilken værvarslingsmodell som gjør den beste jobben akkurat der og da.

Meteorologen har også kjennskap til svakheter og styrker i modellene og kan ta høyde for dette når de utarbeider sine værvarsler og i kommunikasjon med ulike brukere. På denne måten kan meteorologen utfylle prognosene som datamaskinene beregner. Det er umulig for et menneske å lage værvarsler for hvert enkelt sted i Norge, slik en datamaskin kan, og i noen tilfeller vil det beste værvarslet komme direkte (eller post-prosessert) fra værvarslingsmodellen.

Det er også meteorologene som utsteder farevarsler. Farevarsler er spesielle varsler når det ventes ekstra utfordrende og farlig vær. Farevarslene deles inn i tre nivåer; gult, oransje, og rødt (ekstremvær).

Hvor langt frem i tid været varsles

Nåvarsling

Nåvarsling: På bildet vises 90-minutters-nedbørvarselet fra Yr-appen i den røde ruten.
Yr.
Lisens: CC BY 2.0

Det finnes litt ulike definisjoner på hva som ligger i begrepet nåvarsling, men generelt kan vi si at værvarsler for noen minutter til noen få timer frem i tid er nåvarsler. Disse varslene oppdateres hyppig, og krever gjerne andre metoder enn tradisjonelle numeriske værvarslingsmodeller.

Et eksempel er 90-minutters-nedbørvarselet som er tilgjengelig på værtjenesten Yr. Dette varselet baserer seg på observert nedbør fra værradarer, og forteller hvordan nedbøren antagelig vil utvikle seg de neste 90 minuttene. Varselet oppdateres hvert femte minutt hele døgnet.

Korttidsvarsling

Korttidsvarsling brukes gjerne om værvarsler som gjelder for dagen i dag og de neste par dagene. Dette er typisk de varslene som blir presentert i værmeldingen i radio, på TV, og på nett. Værvarslene for de kommende par dagene baserer seg i stor grad på numeriske værvarslingsmodeller. Ofte er de også bearbeidet og presentert av en meteorolog. Disse varslene oppdateres som regel med noen timers mellomrom.

Langtidsvarsling

Langtidsvarsler er værvarsler fra et par dager til et par uker frem i tid. Langtidsvarslene oppdateres som regel et par ganger i døgnet.

Mens mange nasjonale meteorologiske institutter enten har sine egne værmodeller for korttidsvarsler, eller samarbeider med naboland, så kommer langtidsvarslene fra de store organisasjonene som varsler været globalt for hele jordkloden. I Norge får vi langtidsvarslene fra European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF), i likhet med de fleste andre land i Europa.

Fordi langtidsvarslene er globale og for mange dager, krever de mye regnekraft. Derfor er rutenettet som brukes til dette noe mer grovmasket enn for korttidsvarslene. Dette vil si at været beregnes for større ruter, som har en lengde på flere kilometer i hver retning. Dette gjør at langtidsvarslene i mindre grad kan gi nøyaktige varsel av lokale værfenomener, som for eksempel vinden inne i en fjord, eller lokale regnbyger. Langtidsvarslene er imidlertid ofte godt egnet til å beskrive den storstilte værutviklingen med lavtrykk og høytrykk, frontsoner og vidstrakte områder med nedbør.

Beregninger basert på atmosfærens kontinuerlige forandring ser ut til å ha en grense på omtrent ti dager. Det vil si at det er vanskelig å varsle været noe særlig lenger frem i tid enn ti dager, med noenlunde god kvalitet.

Månedsvarsler og sesongvarsler

Basert på mer eller mindre de samme metodene som beskrevet for numerisk værvarsling og sannsynlighetsvarsling, så kan det også utarbeides månedsvarsler og sesongvarsler.

Månedsvarselet strekker seg, som navnet sier, omtrent en måned frem i tid. Disse varslene oppdateres typisk et par ganger per uke. Sesongvarselet strekker seg noen måneder frem i tid, og oppdateres typisk en gang per måned. Jo lenger frem i tid man varsler for, jo viktigere blir koblingen mellom atmosfære og hav i den numeriske modelleringen.

Vanligvis beskriver måneds- og sesongvarsler avvik (anomalier) i forventet nedbør og temperatur i forhold til det som er normalt for et gitt område. Slike varsler har best gyldighet der anomaliene kan bli store og sirkulasjon og sesong preges av forholdet mellom land og hav.

Kvalitet og usikkerhet i værvarsling

Kvalitet

Værvarsel for Nesoddtangen på Apples vær-app for iPhone, februar 2021. Her vises beregnet usikkerhet i nedbørvarselet som en prosentvis sannsynlighet for at det kommer nedbør.

.

Det er helt avgjørende for et værvarsel at kvaliteten er tilstrekkelig høy. Hvis varselet bommer for ofte, vil folk slutte å stole på det og etter hvert slutte å bruke det. I tillegg er det viktig for de som utvikler værvarslene å vite hvordan kvaliteten er, slik at varslene hele tiden kan utvikles og forbedres.

I statistikken som presenteres i årsrapportene til Meteorologisk institutt kan man se at treffprosenten for varslet nedbør per døgn i Norge i 2020 ligger på omkring 80 prosent. Dette er en økning fra omkring 70 prosent for 10–15 år siden. En slik statistikk gir et bilde av hvor gode dagens værvarsler er, og viser at det skjer en positiv utvikling over tid. Statistikken sier derimot ikke noe om variasjoner i kvalitet fordelt på ulike steder i landet eller til ulike årstider.

Fra tid til annen gjennomføres det undersøkelser av stedsbaserte værtjenester, som Yr og Storm, og treffprosenten ligger typisk på 70–80 prosent for temperatur-, vind-, og nedbørvarslene for de nærmeste par dagene. Det er forskjeller fra sted til sted og kommer blant annet an på hvilket vær det er, og på lokale utfordringer med å varsle været for et spesifikt sted. Noen ganger er treffsikkerheten større, andre ganger lavere.

Andre typer varsler, som spesialvarsler til flyplasser, kan ha enda høyere treffsikkerhet. Langtidsvarsler har derimot ofte lavere treffsikkerhet, og treffsikkerheten synker typisk jo lenger ut i varslingsperioden man kommer. Likevel skjer det også her en positiv utvikling, og det er vanlig å si at for hvert tiende år som går, kan man varsle været en dag lenger frem i tid med samme kvalitet. Forenklet sagt kan man nå varsle været like godt en uke frem i tid, som man klarte for en dag frem i tid i 1950.

Et annet poeng når det gjelder kvalitet på værvarsler, er at det kan være forskjell på hvordan treffsikkerheten beregnes, og hvordan treffsikkerheten oppleves. Et eksempel kan være at man har invitert venner til grillkveld i hagen. Det er varslet varmt og fint vær, men det skal komme en regnbyge klokken 17. Festen legges til klokken 19, for å slippe unna regnet. Dessverre kommer ikke regnbygen klokken 17, men klokken 19. Alle blir våte og kalde. Festarrangøren vil nok oppleve dette som et dårlig varsel, men kvaliteten for hele dagen sett under ett kan regnes som god. En annen person opplevde kanskje samme varsel som bra.

Usikkerhet

Det vil alltid være en viss usikkerhet i et værvarsel. Dette har mange grunner. Vi kjenner ikke atmosfærens tilstand akkurat nå helt presist, de numeriske modellene våre er en forenklet beskrivelse av virkeligheten, og atmosfæren er i seg selv et kaotisk system som er vanskelig å forutsi. Dette betyr at været ikke alltid vil bli slik som varslet, noe vi også ser igjen i beregninger av kvaliteten og treffsikkerheten på varslene.

Mange vitenskapelige studier viser at folk flest er godt kjent med at værvarsler er usikre, og at de blir mer usikre lenger frem i tid. Hvis folk får presentert et værvarsel, er det mange som selv legger til usikkerhet når de tolker informasjonen. Hvis det for eksempel varsles ti grader, kan det tolkes som et sted mellom åtte og tolv grader av noen, eller mellom fem og femten grader av andre.

Kommunikasjon av værvarsler

Værmelding på NRK TV.
TV-været
Meteorologisk institutt og NRK.
Lisens: CC BY 2.0

Kommunikasjon av usikkerhet er en viktig del av værvarslingen, enten det skjer muntlig eller skriftlig gjennom måten meteorologene ordlegger seg i radio og på TV, numerisk basert på sannsynlighetsvarsel («30 prosent sjanse for regn»), eller ulike grafiske fremstillinger.

Meteorologiske institutter rundt i verden har ofte vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi for å få værmeldingene ut til folket, fra telegraf, radio, TV, nettsider og frem til apper, sosiale medier og smartklokker. I stadig økende grad er det interesse for kontakt med ulike brukere og å tilpasse tjenester til og sammen med ulike brukergrupper, for å øke tilgjengeligheten og nytteverdien av værvarsler i samfunnet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg