Fra 2000–1000-tallet fvt. hørte Rhodos inn under det kretiske kulturområde, og fra ca. 1000 fvt. var øya bebodd av dorere. De viktigste byene var Lindos, Ialysos og Kamiros. Rhodos hørte til det deliske forbund, men 411 fvt. gjorde øya opprør og sluttet seg til Sparta. Fire år etter ble byen Rhodos bygd etter en godt gjennomtenkt plan, og den fikk snart stor betydning som midtpunkt for handelen i det østlige Middelhavet.

Perserne tok øya i 355, men allerede i 333 fvt. kom den under Aleksander den stores herredømme. Etter hans død gjorde Rhodos seg uavhengig, ble en økonomisk stormakt og et hovedsete for kunst og vitenskap i den hellenistiske verden. Et av de sju underverker var Kolossen på Rhodos. Den kollapset under et jordskjelv i 226 fvt., da også byen Rhodos ble sterkt ødelagt, men alle de hellenistiske rikene bidrog til gjenoppbyggingen av byen.

Rhodos sluttet seg senere til romerne og var kjent for sine retorikkskoler, der blant annet Cicero, Pompeius og Caesar var studenter. Byen ble erobret og plyndret av Cassius i 43 fvt.

Senere hørte øya under keiseren i Konstantinopel, ble flere ganger besatt av araberne, kom under italienske herrer, og ble utsatt for plyndringer av tyrkiske sjørøvere. I 1309 ble Rhodos tatt av johannittene, som bygde en svær festning. Handelen blomstret igjen. Rhodos ble forgjeves beleiret av tyrkerne i 1480, men ble erobret i 1522, og med det fulgte nedgang og fattigdom.

I 1912 ble Rhodos okkupert av italienerne, avstått formelt til Italia i 1923, men tilfalt Hellas etter den annen verdenskrig i 1947. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.