Færder fyr

Færder fyr har Norges nest høyeste støpejernstårn.
Av .

Færder fyr. Foto fra 1985. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Færder fyr er en fyrstasjon som ligger på mellomste Tristeinen, i Færder kommune, Vestfold og Telemark fylke. Den ble opprettet i 1697 og automatisert og avbemannet i 2005. Fyrstasjonen ble bygget for å markere innseilingen til Oslofjorden.

  • Tårnets høyde: 43 meter
  • Lyshøyde over høyvann: 47 meter
  • Lysvidde: 19 nautiske mil
  • Lyskarakter: Fl(3) W 30s

Færder fyr er Norges nest eldste, men det som har lyst lengst. Det har stått to steder og har Norges nest høyeste støpejernstårn. I dag er det besøksfyr. Det ligger i Færder nasjonalpark.

Navnet

De fire øyene Store Færder, Hoftøya, Langøya og Knappen danner hvert sitt hjørne av en firkant. Tallet fire er så utgangspunktet for navnet på fyret som lå på Store Færder i 160 år. Fjard er gammelnorsk for fire og gjennom århundrene ble det til Færder. Navnet på fyret ble beholdt selv om det er flyttet.

Historikk

I desember 1696 fikk privatpersonen Jacob Wølner i Drammen kongens tillatelse til å opprette et fyr i Ytre Oslofjord mot at han kunne kreve inn fyravgift av norske og utenlandske skip ved tollstedene i fjorden. Fyret ble plassert øverst på øya store Færder og bestod av en åpen fyrgryte plassert rett på fjellet. Den ble fyrt med kull og ved. I de første årene var det Wølner selv som sto for driften, men etterhvert ble den forpaktet bort. Fra 1. januar 1799 overtok Staten ansvaret for fyret. På toppen av øya ble det så bygget et om lag tre meter høyt, firkantet steintårn. Over dette ble det satt opp en jernramme med glassruter. Inne i dette stod jerngryten med kullene. I tårnet var det innvendige trekkanaler slik at kullene skulle få jevn lufttilførsel. Dermed ga fyret litt bedre lys, men ikke mer enn at mange sjøfarende klaget på lyset. I 1852 ble det derfor erstattet av et nytt fyr med moderne linseapparat og olje som energikilde.

Til Tristein

Beliggenheten på Store Færder var heller ikke god nok og i 1857 ble fyrlykta flyttet fire kilometer sørover til den midterste av de tre små øyene som danner øygruppen Tristein. Der ble lyset plassert i et høyt støpejernstårn. Den kompliserte byggingen hadde tatt to år. I tårnet var det vaktrom og et lite oppholdsrom. Fyrbetjeningen ble boende i husene på Store Færder når de ikke hadde vakt fordi Fyrvesenet var usikker på om Tristein var en egnet plass for boliger. De rodde og seilte den værharde strekningen mellom de to øyene i vel 10 år. Først i 1867 ble det bevilget midler til bygging av boliger og uthus ved jerntårnet. Det nye Færder fyr ble drevet som bemannet fyrstasjon helt frem til 2005. I disse nesten 150 årene skjedde det stadig forandringer og forbedringer særlig når det gjaldt lys- og tåkesignaler. I 1997 ble så Færder fyrstasjon fredet av Riksantikvaren etter lov om kulturminner. Fra 2017 ble en av bolighusene åpnet som kystledhytte. Den drives av lyst også sørger for vertskap der i sommersesongen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørkhaug og Poulsson (1986). Norges fyr, bind 1. Grøndahl & Søn forlag AS
  • Schau og Lauritzen (2010). Fyrene i Oslofjorden. Gyldendal.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg