Kursen til et fartøy over havet eller gjennom luften er retningen fartøyet styres i. I enkelte sammenhenger kalles dette også stevning eller heading. I praksis er dette vinkelen mellom baugen eller kjøllinjen og retningen mot nord, samt den kurslinjen fartøyet holder seg på. Normalt vil kursen være angitt i grader mellom 000–360. Kurs er imidlertid ingen entydig størrelse, men betinges av hvilken kompasstype som benyttes eller hvordan kurslinjen går i forhold til vind og strøm.
kurs (navigasjon)
Kursen på et magnetkompass må rettes for deviasjon og misvisning for å vise kurs i forhold til geografisk nord.
Et feilfritt gyrokompass vil vise kurs i forhold til geografisk nord. Små feil på noen få grader kan imidlertid forekomme.
Strøm og vind vil påvirke styringen av et fartøy. Retningen på baugen (kursen som styres) kan derfor avvike fra hvordan fartøyet kommer frem gjennom sjøen eller over grunnen.
Rettvisende kurs
Hvis stedets geografiske meridian (mellom geografisk nord- og sydpol) brukes som referanse, kalles kursen rettvisende kurs. Et feilfritt gyrokompass vil vise rettvisende kurs. Hvis gyrokompasset er beheftet med en liten feil, vil den viste kursen da normalt kalles gyrokurs.
Et magnetkompass vil vise kompasskurs, som er vinkelen mellom kompassets nord og kjøllinjen (styrestreket på kompasshuset). Hvis kompasskursen rettes for lokale magnetiske variasjoner (deviasjon), vil man komme frem til fartøyets magnetiske kurs. Dette er vinkelen mellom den magnetiske meridianen (jordens magnetfelt) og fartøyets kjøllinje. Hvis den magnetiske kursen rettes videre for misvisning, vil kompasset vise rettvisende kurs.
Rettvisende beholden kurs – COG
Med kurs menes også hvordan skipet går frem gjennom vannet, noe som avhenger av vind og strøm. Er det vind inn på siden av skipet, vil man ofte styre opp mot denne for å kompensere for avdrift. Retningen på kjøllinjen kalles da rettvisende styrt kurs, mens bevegelsen gjennom vannet kalles rettvisende seilt kurs. Differansen mellom disse er drift som følge av vind. Er det i tillegg strøm i farvannet, vil dette føre til videre avdrift, som kalles strømsetting. Fartøyets bevegelse over grunn kalles da rettvisende beholden kurs. Kurs som vises på konvensjonelle GNSS-mottagere vil være rettvisende beholden kurs (engelsk: Course Over Ground, COG). Kursen som trekkes opp i kartet, og som fartøyet forsøker å følge, skal være identisk med rettvisende beholden kurs.
Informasjonsutveksling om kurs
«Brovaktforskriften» (Forskrift om vakthold på passasjer- og lasteskip) beskriver blant annet hvordan organisering og informasjonsutveksling på en skipsbro skal være. Forskriften beskriver blant annet at det skal benyttes tre tall ved opplysning om kurs. For eksempel skal det oppgis «005 grader», ikke «5 grader».
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Kartverket. Den Norske Los – Bind 1.
- Kjerstad, Norvald (2019). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.
- Kjerstad, Norvald (2017). Fremføring av skip med navigasjonskontroll. Fagbokforlaget.
- Kjerstad, Norvald (2016). Navigasjon. Fagbokforlaget.
Kommentarer (4)
skrev Hartmut Bromkamp
svarte Guro Djupvik
skrev Jon Per Rogne
svarte Guro Djupvik
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.