For litteraturen til cirka 300 evt., se Hellas' litteratur i antikken.
For litteraturen fra 300 evt. til Konstantinopels fall i 1453, se også Det bysantinske rikes litteratur.
Begynnelsen på nygresk litteratur må søkes i forlengelsen av bysantinsk litterær tradisjon, men avviker samtidig fra denne både i form og innhold. Som språklig forbilde i det teokratiske Bysants hersket et arkaiserende kunstspråk med basis i tradisjonen fra kirkefedrene. Verdslige motiver var uten litterær prestisje, men for eksempel satiriske dikt har sannsynligvis vært mer utbredt enn vi i dag har belegg for.
Det er et definisjonsproblem i hvilken grad man skal skille mellom en nygresk litteratur skrevet på et språk som er en imitasjon av klassiske forbilder, og det som språkhistorisk kan kalles nygresk. Nygresk nasjonalisme adopterte i 1830-årene antikken som forbilde for staten og det arkaiserende kunstspråket katharévousa som offisielt språk. Syntesen mellom antikken og gresk-ortodoks kristendom, som ble befordret av de statsbærende krefter gjennom fanariotene (den greske adelen i Konstantinopel, særlig i bydelen Fener) og stadfestet av historikerne Spyridon Zambelios (1815–1881) og Konstantinos Paparrigopoulos (1815–1891) i 1850- og 1860-årene, innebar en betydelig hemsko både for utviklingen av et nasjonalspråk på folkemåls grunn (det som senere fikk betegnelsen dimotikí) og for en nasjonallitteratur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.